Distanse til toppen 9,9 km

Distanse fra toppen og ned til sykkel i Simskardet 12,6 km

Distanse med sykkel 11 km

Golvernasen 27.04 2006

Golvertinden 29 Mai 05

Denne gangen startet jeg turen med å trille barnevogn sammen med familien nordover i fra hytta - en kilometers vei eller så, før jeg sa farvel og stakk til skogs.

Den nederste delen av denne turen kjennetegnes av myr, noe kratt og kjerr.

Denne gangen skal turen til toppen gå via Kilskardet. Jeg har sett meg ut en rute på kartet som ser OK ut.

Det er veldig fuktig i terrenget denne dagen, så derfor starter jeg turen i gummistøvler - som jeg senere tar av meg. Jeg har aldri gjort det sånn før, men det fungerer aldeles utmerket.

De fjellstøvlene jeg har liggende på hytta begynner å synge på siste verset nå. Jeg har 3 par som er på endestasjonen - boden på hytta :)

Nordenden av Fiplingvatnet med gården Strandli og Nordli.

Legg merke til all den utvaskede steinmassen etter storflommene i vår og i fjor høst.

Jeg har meg en god pause her når jeg har passert alt av myr og kratt. Av med støvlene og på med fjellsko.

Spiser en appelsin gjør jeg også. Det er en glovarm dag og jeg går bare i bommulskjorte. Det er det eneste som duger i varmen for meg.

'

Jeg har her vært under veis i 2 timer....

...jeg ser meg tilbake....

...det begynner å hjelpe litt

Jeg har forsøkt å holde litt høyde i skaret men innser etter hvert at jeg må gå ned mot elva. Ura foran meg er for ustabil.

Jeg benytter sjansen å slukke tørsten her i bekken.

Jeg passer på å fylle det jeg har av flasker for heretter kan det bli sparsommelig med vann.

6 sauer springer i lia her inne. De har opplevd litt av hvert i det siste - med bjørneangrepene som har vært på dem. Det er drept 7 sauer i dalen de siste ukene.

Solen steker og skardet er langt!

Kilskardet - pustepause

På flate fjellet

Dette terrenget egner seg bedre med ski. Ur på ur - og slik er det hele veien til toppen!

Golverskardet dukker opp.

Jeg ser nå ruten jeg gikk opp på ski for mange år siden - utsikten er flott mot Børgefjell - Kvigtinden og Rørskardet - blant annet.

Ryggen mot toppen dukker opp til vesntre der fremme! Samtidig ser man også enden av Laupskardet.

Laupskardet - med Laupskardvatnet.

Breen - eller den evige sneen i Laupskardet må krysses. Den blå isen er helt myk nå i sola.

Jeg har ikke hatt noen skikkelig pause men her spiser jeg dagens middag. Det er ingen gode sitteplasser her i ura, men mat skal man ha.

Jeg finner en rød PLASTIKK BRØYTESTIKKE her. Tidligere har jeg sett bambusstikker og bjørkekvist, men ikke Plastikk. Jeg tar den med meg mot toppen.

Endelig - toppen i sikte!

Det er utrolig godt å sitte på toppen av Golvertinden igjen. Det er lenge siden jeg var her sist, og det har vært mange planer om å komme hit. Nå skal jeg bre nyte det en stund. Før var jeg snar på toppene, men nå vet jeg å nyte det så lenge som mulig.

Jeg har lagt ut mange bilder fra denne toppen tidligere - så jeg holder meg til å legge ut bare noen få.

Jeg tar noen få bilder i fra toppen - samt sender et skrytebilde til Facebook. Det hører med... :)

Mot nord

Mot øst:

Det er et lite skår i gleden å tenke på at jeg har en usedvanlig lang vei ned igjen. Hadde det bare vært vinter og snø så kunne man rent ned i en fei!

På vei fra toppen oppdager jeg at det ligger en hel masse PLAST STAVER som noen har kjørt opp med scooter. De ligger spredd utover hele fjellsiden nedover - sikkert en 20 talls. Jeg er usikker men bestemmer meg for å sette de i sprekker bortover slik at man kan se de neste vinter - og kanskje få tatt de ned.

Det er en skikkelig uting synes jeg - med disse plaststavene som aldri forsvinner fra naturen eller brytes skikkelig ned på mange mange år. Lite gjennomtenkt av de som kjører slikt opp på vinteren!

Jeg pakker nå bort speilreflekskameraet - siden henger litt i veien når jeg skal lange ut nedover fjellsiden.

Fjellsiden ned mot Golverskardet

Slik jeg kan huske skituren ned her så var det bare ett part som var litt småbratt og det var nedom kanten her - ved denne tjønna som ligger på ca 1100 meter.

Jeg ser meg tilbake mot den ryggen jeg akkurat har trasket ned.

Snøen og breen har et digert rundt hull - merkelig formasjon egentlig...

Sånn ser det altså ut på baksiden av det fjellet jeg bruker å gå opp på ski på fra hytta

Endelig er det blitt mindre ur og jeg kan gå litt kjappere uten fare for å knekke bena.

Mer spennende terreng dukker opp etter hvert som jeg reker ned igjennom terrenget her.

En liten flokk med rein går å beiter fredelig i dette golde landskapet. Det er ikke så mye annet liv enn lemen og rein jeg observerer på denne turen.

Skyggene begynner å bli lengre nå ja!

Her helt i starten av Golverelva har jeg faktisk alderede en utfordring med å krysse elva. Ikke sjans til å krysse uten å ta av seg støvlene. Jeg forsøker lenger nede i elva - der den vider seg ut, men over alt er det utfordringer med hensyn til å finne vadested.

Jeg vaser bort mye tid på å finne en bra plass å krysse men til slutt lar jeg det bare stå til. Jeg har fortsatt støvlene i sekken men de er for lave. Egentlig burde jeg vel allikevel ha vadet i dem for å berge fjellstøvlene, men jeg begynner vel å bli sliten og orker ikke bruke tid på å skifte. Jeg går resten av turen med våte sko.

Dette flotte skardet er bra langt kjenner jeg i føttene etter hvert.

Litt ned i lia må jeg sette meg ned å hvile litt. Jeg tar den siste brødskiva og litt rosiner.

Her har lynet slått ned - for ikke mange dagene siden. Hele terrenget i en omkrets på 15-20 meter er omkastet - som om en gravemaskin har vært her. Lynet har fulgt røttene til bjørka ser det ut til.

Skumring...

12 timer etter at jeg startet gåturen er jeg ved sykkelen som Lill har parkert for meg i Simskardet.

Nå har jeg bare 11 km med sykling igjen så er jeg på hytta - og godt var det å kom seg dit!