Nok en gang skulle jeg gjøre et lite forsøk på sommertur opp på Golvertinden
- denne flotte toppen helt i nord-vest av Børgefjell Nasjonalpark Denne
gangen startet jeg turen med å trille barnevogn sammen med familien nordover
i fra hytta - en kilometers vei eller så, før jeg sa farvel og stakk til
skogs.
Den nederste delen av denne turen
kjennetegnes av myr, noe kratt og kjerr.

Denne gangen skal turen til toppen gå via Kilskardet. Jeg
har sett meg ut en rute på kartet som ser OK ut.

Det er veldig fuktig i terrenget denne dagen, så derfor
starter jeg turen i gummistøvler - som jeg senere tar av meg. Jeg har aldri
gjort det sånn før, men det fungerer aldeles utmerket.
De fjellstøvlene jeg har liggende på hytta begynner å
synge på siste verset nå. Jeg har 3 par som er på endestasjonen - boden på
hytta :)

Nordenden av Fiplingvatnet med gården Strandli og
Nordli.
Legg merke til all den utvaskede steinmassen etter storflommene i vår og
i fjor høst.
Jeg har meg en god pause her når jeg har passert alt av myr og kratt. Av
med støvlene og på med fjellsko.
Spiser en appelsin gjør jeg også. Det er en glovarm dag og jeg går bare i
bommulskjorte. Det er det eneste som duger i varmen for meg.
'
Jeg har her vært under veis i 2 timer....

...jeg ser meg tilbake....
...det begynner å hjelpe litt
Jeg har forsøkt å holde litt høyde i skaret men innser etter hvert at jeg
må gå ned mot elva. Ura foran meg er for ustabil.

Jeg benytter sjansen å slukke tørsten her i bekken.
Jeg passer på å fylle det jeg har av flasker for heretter kan det bli
sparsommelig med vann.
6 sauer springer i lia her inne. De har opplevd litt av hvert i det siste
- med bjørneangrepene som har vært på dem. Det er drept 7 sauer i dalen de
siste ukene.

Solen steker og skardet er langt!

Kilskardet - pustepause

På flate fjellet
Dette terrenget egner seg bedre med ski. Ur på ur - og slik er det hele
veien til toppen!

Golverskardet dukker opp.
Jeg ser nå ruten jeg gikk opp på ski for mange år siden - utsikten er
flott mot Børgefjell - Kvigtinden og Rørskardet - blant annet.

Ryggen mot toppen dukker opp til vesntre der
fremme! Samtidig ser man også enden av Laupskardet.

Laupskardet - med Laupskardvatnet.

Breen - eller den evige sneen i Laupskardet må
krysses. Den blå isen er helt myk nå i sola.
Jeg har ikke hatt noen skikkelig pause men her spiser jeg dagens middag.
Det er ingen gode sitteplasser her i ura, men mat skal man ha.
Jeg finner en rød PLASTIKK BRØYTESTIKKE her. Tidligere har jeg sett
bambusstikker og bjørkekvist, men ikke Plastikk. Jeg tar den med meg mot
toppen.
Endelig - toppen i sikte!
Det er utrolig godt å sitte på toppen av Golvertinden igjen. Det er lenge
siden jeg var her sist, og det har vært mange planer om å komme hit. Nå skal
jeg bre nyte det en stund. Før var jeg snar på toppene, men nå vet jeg å
nyte det så lenge som mulig.
Jeg har lagt ut mange bilder fra denne toppen tidligere - så jeg holder
meg til å legge ut bare noen få.
Jeg tar noen få bilder i fra toppen - samt sender et skrytebilde til
Facebook. Det hører med... :)
 
Mot nord

Mot øst:

Det er et lite skår i gleden å tenke på at jeg har en usedvanlig lang vei
ned igjen. Hadde det bare vært vinter og snø så kunne man rent ned i en fei!
På vei fra toppen oppdager jeg at det ligger en hel masse PLAST STAVER
som noen har kjørt opp med scooter. De ligger spredd utover hele fjellsiden
nedover - sikkert en 20 talls. Jeg er usikker men bestemmer meg for å sette
de i sprekker bortover slik at man kan se de neste vinter - og kanskje få
tatt de ned.
Det er en skikkelig uting synes jeg - med disse plaststavene som aldri
forsvinner fra naturen eller brytes skikkelig ned på mange mange år. Lite
gjennomtenkt av de som kjører slikt opp på vinteren!
Jeg pakker nå bort speilreflekskameraet - siden henger litt i veien når
jeg skal lange ut nedover fjellsiden.

Fjellsiden ned mot Golverskardet
Slik jeg kan huske skituren ned her så var det bare ett part som var litt
småbratt og det var nedom kanten her - ved denne tjønna som ligger på ca
1100 meter.
Jeg ser meg tilbake mot den ryggen
jeg akkurat har trasket ned.

Snøen og breen har et digert rundt hull - merkelig
formasjon egentlig...
Sånn ser det altså ut på baksiden av det fjellet jeg bruker å gå opp på
ski på fra hytta

Endelig er det blitt mindre ur og jeg kan gå litt kjappere uten fare for
å knekke bena.
Mer spennende terreng dukker opp etter hvert som jeg reker ned igjennom
terrenget her.


En liten flokk med rein går å beiter fredelig i dette golde landskapet.
Det er ikke så mye annet liv enn lemen og rein jeg observerer på denne
turen.

Skyggene begynner å bli lengre nå ja!
Her helt i starten av Golverelva har jeg faktisk alderede en utfordring
med å krysse elva. Ikke sjans til å krysse uten å ta av seg støvlene. Jeg
forsøker lenger nede i elva - der den vider seg ut, men over alt er det
utfordringer med hensyn til å finne vadested.
Jeg vaser bort mye tid på å finne en bra plass å krysse men til slutt lar
jeg det bare stå til. Jeg har fortsatt støvlene i sekken men de er for lave.
Egentlig burde jeg vel allikevel ha vadet i dem for å berge fjellstøvlene,
men jeg begynner vel å bli sliten og orker ikke bruke tid på å skifte. Jeg
går resten av turen med våte sko.

Dette flotte skardet er bra langt kjenner jeg i
føttene etter hvert.
Litt ned i lia må jeg sette meg ned å hvile litt. Jeg tar den siste
brødskiva og litt rosiner.
Her har lynet slått ned - for ikke
mange dagene siden. Hele terrenget i en omkrets på 15-20 meter er omkastet -
som om en gravemaskin har vært her. Lynet har fulgt røttene til bjørka ser
det ut til.


Skumring...
12 timer etter at jeg startet gåturen er jeg ved sykkelen som Lill har
parkert for meg i Simskardet.
Nå har jeg bare 11 km med sykling igjen så er jeg på hytta - og godt var
det å kom seg dit!
|