Glomtinden (419) 30/7 08

En av nyervervelsene. En ultralett kaffepresse. :) Den prøves og brukes hele ferien. Om bålkjelen blir lagt hjemme er vel heller tvilsomt

I beskrivelsen for turen står det at man skal parkere på Lupstad i avkjøringen til Liland, og så vi gjør.

Man bør følge stien oppover på venstre side av bekken - men det gjør ikke vi, noe som skal vise seg å være en tabbe.

Kl 1038: Bilen parkert og vi er klar for en ny tur!

Bekken har gravd en ganske dyp kløft som vi må passere. Siden vi allerede hadde startet på høyre side av bekken kunne vi sikkert klart å kommet oss opp her (ser vi senere)

Bekken og kløften..

Det er bratt og myk mose. Ingen antydning til sti, men enkelte sauetråkk inn i mellom.

Jeg synes det er tungt. Vi er ikke vante med sånne fjell på Sør-Helgeland. Bare bratt rett opp hele tiden - ikke en mulighet til å ta seg igjen noe sted!

Jeg må stoppe og puste et par ganger - det merkes at formen ikke er på topp og at magen er blitt større. Sånn er det.

Sauen gliser rått av oss der den spretter i fjellsiden!

Jeg stresser litt oppover her. Sindre er i knallform og har tatt med seg sin nye store sekk for anledningen. Jeg må stoppe og puste av og til. "ha det bare vorri en litt minner bratt bakkæ".

Kl 1110 vi har jusst startet men utsikten forandrer seg. Flott landskap ja. Parkeringen er avmerket. Anbefaler at man går opp helt i høyre billedkant på dette bildet.

Kl 1124 - det hjelper litt - vi er på rette siden av bekken

Kl 1156 - Litt t.

Når vi har trasket opp 6-700 høydemetre tar vi oss en god pause med noen brødskiver og litt drikke og fotografering. En nydelig dag i Lofoten dette også ja!

Kl 1256

Kl 1315

Brattbakken foreviges!

Kl 1325 Snørennene er best å gå i

Litt opp i rennen kommer vi til et noe bratt parti forbi en stor stein som ligger over noen andre store steiner. Dette er som en hule inni, og her sitter det en rype og nyter skyggen.

Sindre foreviger rypen....

.... mens jeg foreviger en...

....svett fyr!

Vi strever nå litt med å finne rette veien oppover. Det er bratt og jeg finner en fin trase oppover på høyre siden. Sindre likeså, men noe til venstre for meg. Jeg kommer etter hvert opp på ryggen og får en nydelig utsikt ut over de rå fjellene ved Trollfjorden! For et landskap det er her! Se på Geitgaljen - Sindre var på ski her i vinter. Må ha vært rått!

Kl 1430 på ryggen.

Kor bratt det er vises ikke på bildet

Vi finner i sammen igjen og tar oss ned til renna igjen og begynner på ny frisk opp. Det er bratt og vi håper det ikke er folk under oss, siden evt løse steiner faller langt ned. Det må være mye bedre å gå her på senvåren når det ligger mye snø - er vi skjønt enige om!

Vi kommer til et nytt kinkig punkt og jeg kommer meg ikke videre. Sindre får gå på toppen alene!

Det føles egentlig litt ut som et nederlag, og jeg har heller aldri slitt med høydeskrekk, men her er det litt guffent synes jeg. Jeg kommer meg bare ikke forbi denne fillete passasjen. Glatte berg, løse steiner og sand kombinert med mosegrodde grønne trapper og svette hender. Sindre sliter også litt her, men med felles hjelp kommer han seg over punktet, og han går opp på toppen alene.

Nede ved veien igjen.

Vi tar oss etter hvert ned til veien igjen. Jeg kommer til å legge ut link til Sindre sine bilder på nettet - når han får lagt det ut.