Ruten jeg gikk fra parkeringsplassen
Adkomst
Kjør til E-6. Ta av mot Svenningdal. Når man kommer til Svenningdal, ta av mot Josefinegaten, over broa og til høyre. Følg veien ca 1,8 km. Det går en vei opp som ikke er brøytet, men det er merket med stoppeskilt for jernbanen der som skogsbil veien starter
|
Ruten jeg gikk fra parkeringsplassen |
| Distanse ca 19,3 km t/r fra parkeringsplassen
totalt. ca 1160 Høydemetre. Tid ca 4 timer til toppen på ski. |
Bildene mot Børgefjellet gjenstår. Skal tas når jeg får tid...
| Om turen opp til Blåfjellet og Storklumpen den 24 April 2005 | Bilder fra toppen |
|
Blåfjellet og Storklumpen er det høyeste fjellet i den nye Lomsdal og
Visten Nasjonalpark. Det gjør ikke så mye ut av seg og er ikke så
spektakulært å se på, men det er høyere enn både Heilhornet og
Breivasstinden, og faktisk blant topp hundre i Norge når det gjelder
primærfaktor. Denne dagen lå an til å bli en flott skidag. Det var skyet da jeg dro hjemmefra sånn i 8 tiden på morgenkvisten, men det trakk seg gradvis tilbake etter hvert som jeg kom inn over land. Jeg fant parkering og spente på ski og feller. De nye fellene er veldig slitt alderede, siden jeg har brukt dem på skare. Det tåler de ikke. Jeg var derfor spent på hvor godt feste de fikk, men de sitter fortsatt bra. Det var ikke antydning til at noen hadde gått før i vinter, men jeg fant noe som kunne ligne en sti i den våte og tunge snøen. Det er enorme snømengder, men den er ikke god å gå i når skiene forsvinner en halvmeter nedi hver gang. Heldigvis var det ikke mer enn i underkant av 200 høydemetre med skog. Desverre ødela jeg trinsen på den ene skistaven min, så jeg ble veldig hemmet resten av turen, med kun en skistav med trinse. Håpløst. Kom etter hvert til en flott foss, der Blåfjellelva kommer ned Svenningskardet. Overfor fossen var det mulig å krysse elva på en snøbro. Jeg forsøkte å ta bilde av det, men det fikk jeg ikke til. Jeg har som alltid stor respekt for slike plasser. Jeg bestemte meg for å gå opp ryggen mellom Grønnfjellet og Blåfjellet, før jeg dreide opp ryggen mot Blåfjell. Det ville bli en omvei, men jeg tok ikke sjansen på å gå opp mot toppen direkte, siden det var mye snø og store overheng. Da jeg kom opp mellom Grønn og Blåfjellet, var det mye ferske Gaupespor. De var av varierende størrelse så det er vel en familie som holder til her. Det var lett å se hvor de hadde base. Jeg tok bilde av flere av disse sporene, og ett spor av en stor Gaupe gikk helt til toppen av Blåfjell. Tenk om man kunne fotografert den på toppen der! Etter å ha konsumert en skive med brunost og Blåbærsyltetøy var det å begynne på ryggen eller den slake stigningen opp mot Blåfjellet. Det var veldig lettgått oppover, og jeg ankom toppen kl 14, etter 4 timer og 20 minutter på ski. Helt greit og rolig tempo, og jeg gikk hele turen oppover med kun nettingskjorten på, og uten lue. Først da jeg rente ned igjen tok jeg på en ytterjakke. Snakk om gode forhold! På toppen ble det bildetaking horisonten rundt flere ganger. Utsikten var det ikke noe å si på. Jeg tok en masse bilder. Jeg gikk tilbake til Blåfjellet, og tok av fellene. Nå skulle det kjøres nedoverski. Jeg krysset nedover ryggen. Da jeg kom ned til der jeg hadde spist, tok jeg av meg skiene og spiste litt igjen og solte meg. Hørte folk som snakket i det fjerne og det var helt vindstille. Da jeg rente ned mot skaret oppdaget jeg at det hadde vært masse scooterkjøring der mens jeg var på toppen. Jeg så at sporene gikk ned i en retning der det kanskje kunne være lettere å komme seg ned til veien uten for mye skog. Det var det ikke. Jeg fulgt sporene men måtte sette på en felle på en ski for å ikke få for stor fart, og snøen var råtten.. jajja. God trim! Jeg kom etter hvert til jernbanen, og veien og måtte gå en kilometer før jeg kom til bilen.
|
  
|
