Fra Børgefjell

TilbakeGjestebok   Alle sidene   

Andre turer i dette området  

Golvernasen 27.04 2006

Golvertinden 29 Mai 05

Børgefjell får en egen side her på hjemmesiden min, siden jeg er helt sikker på at jeg kommer til å ferdes mye her fremover. Håper å fylle på med mer informasjon etter hvert.
Oktober 2006 Opp fra Tomaslia og til Jengelhytta

Fredag morgen og vi er klare for ny tur. Bilen parkert nede ved Tomasli.

Værvarslene for denne helgen var ikke bare dårlige, men elendige. Blant annet var det meldt store nedbørsmengder i sørlige Nordland, og på Jengelvatnet var det meldt at det skulle begynne å regne kl 1400. Vi  var spente på om Storm fikk rett i sine spådommer.

 

Distansen til hytten er ca 14-15 Km

 

Vi følger veien noen hundre meter opp i gjennom skogen, forbi et hyttefelt, før det er skiltet der stien starter opp til Jengelen. Stien heter "Jengelvegen" og er inntegnet på kart og på Mapsource sitt kart, Ingen av oss har vært her inne før, og vi er spente på forholdene.

Stien opp var god. Noe myr, men på de verste partiene var det lagt ut "klopper", og med litt hopping gikk det bra. Om natta hadde det vært en del frost noe som gjorde at det var glatt enkelte steder.

Sindre har organisert med hytten og fått et kart fra  Vefsn Jeger og Fisk der det var merket inn anbefalt vinter og sommerrute.

Myrlendt opp fra Tomaslia.

Siden vi skulle overnatte i hytte hadde vi pakket svært luksuriøs mat. Så i stedet for å gå med lette sekker, var som vanlig sekkene tunge og stappfulle med alskens gode saker. Blant annet hadde jeg med en hel julemiddag som skulle konsumeres på kvelden! Så det var tungt å komme i gang denne for middagen, og lia var lang.

Lill ved trimkassen som står ved Storelvhøgda. Denne trimkassen står ved starten av nasjonalparken.

På kartet som Sindre har fått er det tegnet inn en sommer-rute som går på motsatt side av det myrlendte terrenget etter Storelva. Vi satser derfor på å følge denne ruten, selv om stien går rett ned mot Storelva. Vi setter altså kursen mot broa som vi ser en km borte. (Dette er for øvrig en stor omvei, om elva er så liten at den kan vades som nå.)

 

 

 

Rute inntegnet der vi gikk.

 

 

 

 

 

Det ligger en tynn hinne med is på vannene her inne. Vinteren i anmarsj.

 

 

Broa over Storelva passeres.

 

Terrenget er myrlendt i skardet mot Orrekvatnet. Jeg har nye fjellsko som jeg må gå inn, og disse er lave. Ikke noe godt valg i dette terrenget og med dette føret.

Når klokken var 5 over 2 begynte det å regne som tidligere meldt av Storm. Vi var rimelig imponert over dette, og siden vi ikke var akkurat ved Jengelvatnet da, så var det mest sannsynlig regn her før vi fikk det.

Vi så for øvrig store mengder med storørret på vår ferd! Ikke ofte ørreten svømmer i store stimer rundt bena dine, men det gjorde den altså her.

Endelig fremme ved Jengelhytta

 

 

 

 

 

Vi ble svært overasket over den høye standarden på denne hytten. Langt ut i villmarken, og her mangler det ingenting. Svært praktisk, med parafinoppvarming, og soveplasser til 10 stykker. Det var reint og gjævt, og godt å henge opp klærne til tørk, og skifte til tørt! Den ytterste delen av hytta fungerer som nødbu og står åpen.

På kvelden kokte vi pinnekjøtt til middag. Vi hadde med egen brenner for dette formålet, siden det var såpass lang koketid. Gjett om det smakte! Tipper det ikke er ofte det blir servert sånn julemat, med kålrabistappe her inne. :)

Natten kom og de store nedbørsmengdene som var meldt, de kom til gangs! Det øste ned. I halv åtte tiden når Sindre skulle ut med børsa, var sikten så lav at han ikke kunne se utedoen, men da var det mest bare svartskodde.

Lill med sin spesialost!

 

 

 

Ny dag på Jengelhytta. Legg merke til spaden på taket. (Klikk på bildet for større versjon).

 

 

 

 

 

 

Ego med sydvesten, som trengtes denne dagen.

Vi gikk over store områder og gjorde oss kjente med forholdene. Vi var ute helt til det ble mørkt, og det var da godt å komme til en varm hytte! Det regnet mer eller mindre hele dagen, og tåkeskyene hang faretruende lavt hele tiden.

 

 

 

 

 

 

 

 

Stor og fin ørret dette!

 

Og et festmåltid på kvelden. Ja det var vel en som hadde bursdag :)

 

 

 

 

 

Lat vandrer sover middag...

 

 

 

 

 

 


Neste dag var det like så grått, med bygevær.

Utsikten fra do-gluggen... :)

 

Turen hjemover ble en våt fornøyelse. Denne gangen fulgte vi stien, men her var det også svært oppgått, og de siste dagenes regnskyll gjør terrenget svært vått.

Best som vi passerer en bekk på en halvmetersbredde, ser vi stor ørret som glir sakte opp i strømmen.

Sindre peker mot en tue som ligger på min side av  bekken, og da ser jeg også det samme som han. En stor sporde på størrelse med hånda mi, ligger i ro rett under vannflaten. Det er bare for meg å ta den med henda! Jeg tar av meg hansken og bøyer meg ned. Kjapt som lynet tar jeg hånda ned de få centrimetrene, men jeg er sjanseløs! Den stikker ned bekken i rasende fart. Hadde vi hatt en håv her kunne vi fanget så mange ørret vi bare ønsket.. Utrolig...

 15 km i dette terrenget tar på lårene, men ikke på humøret. Vi går delvis i skodde, men traseen er lett å finne.

Spisepause ved Orrekvatnet.

 

Vi er spente på hvordan Storelva er å krysse nå som det har regnet så mye. Vadestedet ser veldig gunstig ut, men det er umulig å krysse uten å bli våt.

Jeg holder på å miste balansen midt uti elva, men klarte å ta meg inn igjen før jeg gikk helt i vannet. Ingen vits i å balansere på løse steiner her, og jeg kjenner bare hvordan det kalde vannet fyller skoene helt opp til over knærne. Godt å få skiftet ut det svarte myrvannet om ikke annet!

 

Lill passerer det siste av 3 slike våte passasjer.

 

 

Vi holder på å le oss fordervet over denne passasjen. Skoene er skikkelig tunge, så vi finner en egnet plass på myrene for å vri opp sokkene, før vi begir oss opp i tåkeheimen og det siste stykket ned til bilen.

 

Godt å få på seg tørre sokker og tørre klær når vi var tilbake i bilen!

 

 

Juni 2006 - Opp Simskaret og Biseggskaret til Vestre Måsskardvann

Den mest naturlige innfallsporten for oss i Brønnøysund er Simskaret, som ligger ca 2 timers kjøring fra byen.

Ja det været kan man ikke gjøre så mye med. I stedet for å sitte inne å vente på godvær, bestemte vi oss for å ta turen inn over land og se om det kunne bli en mulighet for å gå opp på Kvigtinden, eller i hvertfall ta en runde inn over Simskaret. Uansett innfallsport trenger man en dag bare på å komme seg inn i parken og helst bør man ha noen dager når man først tar turen opp dit. Vi hadde ikke det denne gangen.

Vi kjørte hjemmefra på fredagen sånn i 18 tiden på ettermiddagen. Planen var å gå opp i Biseggskardet og telte der, og gjøre et forsøk på Dronningen av Børgefjell neste dag. Kvigtinden har vært et av mine turmål som har vinket i det fjerne, uten at jeg har rukket å gjøre noe med det. Men disse fjellene drar jo ingen plasser, så alt til sin tid.

Ved ankomst Simskaret var det flere skilt som hang oppe med opplysninger om at broa over Golverskardelva var falt ned. Jeg var usikker på om broen over Rørskardelva var intakt, men det var bare ett å gjøre. Gå på sørsiden av Simskardelva.

Heldigvis skiltet om at broen var nede.

 

 

 

Det var grått og regn i luften, men vi hadde et lite håp om at det skulle lette utpå kvelden og morgendagen. Meldingene - de meldingene - viste så ymse alt etter som hvem som meldte, men ustabilt vær er det.

 

 

 

Simskarelva er stor....

 

 

 

 

 

 

 

 

 

... så det er godt det er bro her..

 

Det overasker oss litt at det er merket sti bortover. Mulig det er gjort for å minske slitasjen ellers, men stien er i hvertfall lett å finne. Et sted står det skilt om "Ny sti".

Det er overaskende lite myr. Stien går i skogbrynet bortover, mens myrområdene ligger nærmere elva.

 

 

 

Godt merket

 

 

 

 

 

Vi kommer etter hvert bort til Rørskardelva og broa.

Broa over Rørskardelva.

Panorama

 

 

 

 

 

Over broa

 

 

og bort til neste bro, som er over Biseggelva.

 

 

 

 

 

Her henger bergtrappen langt ut over og om det ikke hadde vært bro hadde det vært et lite hopp ned og bort. Vi slipper heldigvis det!

Broa over Biseggelva.. tipper det er mange som har hoppet akkurat her før broen kom..

 

Vi snakker nå om å ta turen bort til Statsskog sin hytte i Simskaret. Om det ikke er folk der fra før så overnatter vi heller der enn i teltet.

Vi kommer til hytten sånn i 22 tiden på kvelden, og finner det ganske så perfekt at det ikke er folk her. Det er sent og det begynner å regne.

 

 

Ved hytten til Statskog

På natten regner det noe infernalsk, men vi har det selvsagt knallfint i denne hytten. Det er kjempebra at de har en slik ordning med åpne hytter for fellesskapet.

 

 

 

 

 

 

 

Neste dag er det fortsatt grått men lite regn. Vi bestemmer oss for å legge igjen mest mulig unødvendig i bua i svartsekker, før vi tar turen opp mot Kvigtinden. Vi ser vel allerede nå at toppforsøk vil være et usikkert prosjekt. Poenget med et toppforsøk må være å se noe fra toppen når man kommer dit.

Et lite stykke fra hytten ser vi denne ørna som sitter i en grå furutopp. En stolt fugl i et flott landskap. Ikke lenge etter tar den til vingene.

 

Biseggskaret er en ofte benyttet innfallsport til Børgefjell Nasjonalpark, men det er allikevel ikke så mye trafikk at det er blitt en tydelig sti. Den er i hvertfall ikke tydelig så tidlig på året. Skaret er ca 6-7 km langt fra Simskaret, mens Simskaret nok er en raskere måte å komme seg opp på selve Børgefjellet på.

Terrenget består av mye lyngrabber og litt kratt og stein, med en del bjørkeskog inn i mellom. Godt å gå i.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Biseggelva går i stryk ned dalføret

 

 

 

 

 

Vi holder god fart oppover og kommer etter hvert til en krokete bjørkeskog som nok strever med å overleve de store snømengdene som ligger her inne på vinteren.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Panoramabilde

Et lite stykke oppe ved elva - panorama.

 

 

 

Et stykke opp i skaret og den litt spesielle forvridde bjørkeskogen.

Etter som vi kommer opp i skaret blir det mer og mer goldt og mer vinterlig. Tåken henger ned over fjellene og vi innser vel allerede nå at topptur ikke er aktuelt. Vi titter litt på kart og tåken og bestemmer oss for å ta en tur opp til Vestre Måsskardvann.

 

 

 

 

 

 

Det blir etter hvert mer "svaberg", gress og stein. En annen gang vil vi nok ha med telt og telte her, som utgangspunkt for Kvigtinden eller noen av de andre fine toppene i dette området.

I enden av Biseggskardet. Vi gikk opp skardet til venstre. Klikk for større versjon

Vi legger i fra oss sekkene her nede før vi går opp mot vannet. Jeg er spent på hvordan det ser ut der oppe; om det ligger is, og om det er mye vinter igjen der.

 

 

 

 

 

Panoramabilde

Vi ser oss tilbake mot der vi kommer i fra (til høyre).

 

 

Det er full vinter enda her oppe på over 900 meters høyde. Skodden henger tett ned på fjellene og noen banker driver nesten ned mot oss. Vi ser at vi har et fantastisk landskap foran oss, en plass som vi skal tilbake til! Her i fra er det bare "flate" høyfjells-landskapet i flere dagsmarsjer i flere retninger. Ekte villmark uten rødmaling og hytter.

Panoramabilde

Ved utløpet av Vestre Måsskardvann.

Vi er ganske så snare her oppe, og går kjapt ned til våren og sommeren igjen!

Elva er stor og vi forsøker å ta noen bilder av flomstor elv.

Elva dundrer ned i gjennom dalen. Ikke så lett å krysse disse elvene om man må det.

Vi spiser litt og tar oss god tid ned i gjennom dalen. Rennende vann er det nok av, og vi prøver oss litt fram med å ta bilder av det.

Rennende vann.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bekkefar.

Det er mange motiv, men siden jeg glemte fotostativ er noen av bildene ikke 100% skarpe, noe som irriterer. Men man lærer litt etter hvert.

Vi gikk ned til hytten igjen og hentet sakene. Der hadde det vært mye folk mens vi hadde vært av gårde. En kar fra Statskog hadde gått over elva nedenfor hytten på vei opp, og det hadde vært en våt opplevelse. Noen hadde skrevet navnet på vei opp i Simskaret så sesongen er i gang så smått.

På veien tilbake kom vi over en stor furu der stammen var helt uthult. Jeg prøvde å klatre inn i stammen, men torde ikke siden den kunne kollapse over meg.

 

 

Klatring i stamme..

 

 

 

 

Det klarner på ettermiddagen...

 

Så var vi tilbake til bilen. En fin tur i litt ymse vær..

We'll be back!

Tilbake   Alle sidene    Gjestebok