Adkomst
Kjør Rv 17 til Sandnessjøen. Når man passerer Søvik, ta første
veien til høyre og parker ved rødmerket parkeringsplass. Se også bilde.
|
Ruten jeg gikk fra parkeringsplassen |
Andre fjell i samme området som jeg har vært på | Om denne turen |
| Det er godt merket løype opp til denne toppen. Jeg brukte 1 t og 50 minutter til toppen. Tok det forholdsvis med ro for å spare krefter til en lang vandring |
Ingen
|
Denne turen har jeg planlagt lenge. Planen var å gå alle de 7 søstrene på
langs og jeg er utstyrt med mat og er veldig motivert for å klare det. Jeg har fulgt med på værvarslene, og mente vel det skulle være en mulighet for å få det til denne natten. Planen var å gå hele natten og være nede på formiddagen. |
| Om turen hit mandag den 14 Juni 2005 |
|
Jeg tok 1 ferja fra Horn og var på Søvika kl kvart på 4. Jeg hadde store
forventninger til denne turen. På forhånd hadde jeg rådført meg med Thor
Bergersen i Sandnessjøen som er en kjenner av disse fjellene. Han mente jeg
måtte ha med stegjern og være forberedt på mye snø.
Bilen er parkert og jeg er klar for en lang tur.
Veldig godt merket løype opp til toppen
På sommers tid kan det være langt mellom vannhullene og derfor er de godt merket. Denne dagen hadde jeg ikke slike problem.
Toppen kommer frem i det fjerne med en masse varder på
|
|
Noen bilder fra toppen:
|
|
Det var godt merket fra toppen av Breitinden mot Kvasstinden, men rødmerkene
forsvant fort i snøen. Og her var det bratt! Jeg tok på stegjern. Snøen var
hard som is, og jeg savnet i grunnen en isøks også. Følte meg ikke helt
trygg enkelte steder der det var blitt store sprekker i snøen.
Her er det bratt ned :)
Da jeg hadde kommet et styke ned fjellsiden begynte det å regne. Det høljet ganske kraftig ned, men temperaturen var fortsatt fin så jeg så ikke så mørkt på det. Det som var verre var at tåken begynte å komme ned fjellsidene.
Ved Helknavatnet
.
Jeg snur meg mot der jeg kom i fra og skodden ligger som et teppe ned over fjellsiden.
Jeg begynner nå å bli i tvil om jeg skal fortsette denne turen. Jeg ringer til Thor for å høre litt om ruten videre. Det verste partiet er mellom Kvasstinden og Tvillingene, og å begynne å rote på toppene her uten sikt med stegjern på bena fristet bare ikke. Jeg snudde.
Heldigvis smelter det fort med slike temperaturer. Mye glatt berg som måtte forseres på nedturen.
|
Jeg
er nede ved bilen igjen og tåken ligger tettere enn før, så det var nok det
beste å snu allikevel.