Irja var ikke på fest kvelden før, så hun er nok som vanlig den sprekeste av oss. Vi ser fjellet i bakgrunnen.

Båten fortøyes i dragblokk ved Okneset. Det flør så det går greit å legge båten tett ved land

Det er på en måte godt å være tilbake her på dette fjellet igjen. Det er et skikkelig flott landskap her, og det at det litt utilgjengelig gjør at det blir enda finere å komme på toppen synes jeg.

Torghatten med sitt aldri sovende øye følger med på vår ferd.

Vi hadde en forferdelig jobb med å legge den slik.

For noen svaberg!

Denne fjellsiden ned har blitt mye studert på alskens bilder. Det går på om man under de rette forholdene kan stå på ski ned til dette vannet. Jeg har også blitt kontaktet om det et par ganger på epost tidligere.

Det er vel ikke så mange som har stått på ski ned i fra dette fjellet. Om det er noen hadde det vært artig å fått høre om det. Jeg er ikke så god på ski (selv rando), at jeg kan tenke på å stå ned her, men under de rette forholdene kanskje. Det er vanskelig å komme seg i fra den fjellryggen vi står på og ned til vannet, så derfor må man eventuelt gå opp til vannet i fra fjorden, noe som skal gå helt fint.

Pust i bakken... Det ble en del av dem oppover.

Ryggen oppover er fin å følge.

Våre hjemlige fjell blir mindre og mindre i bakgrunnen. Et flott panorama å snu seg å studere.

 Smil til fotografen!

Ryggen igjen. Sjekk varden på toppen. Det er god motivasjon å ha den i sikte.

Detaljer mot der den store snøflaten bruker å ligge vinters tid.

Mot Torghatten

Mot Brønnøysund og Torget samt et annet bilde mot Mofjellet.

..mens...

Irja lytter intenst..

Det ligger en iskald skodde mot nord som stenger for utsikten. Det sparer meg for en masse bilder - men vi ser mot sør, og det er helt greit.

Vi er ikke så lenge på toppen. Det blir litt kjølig. Det er kommet en ny boks her med bok i, og vi tar med den gamle i sekken på vei ned igjen.

Det er nesten snedig å se hvor små de omkringliggende kjente fjellene blir her i fra. Det er flott.

Ramtinden blir liten her i fra ja

Drikkepause på veien ned :)

Vi finner hagen i det som en gang sikkert var en koslig fiskerheim. Det eneste som er igjen nå er en grunnmur og en ripsbusk. Vi spiser rips før vi setter kursen hjemover igjen. På fjorden er det 3 springere som leker seg i vannet mens vi kjører rundt dem.

For en herlig årstid!

Dette er en tur jeg har tenkt å ta lenge, men som aldri har blitt noe av. Av forskjellige grunner. Jeg ble overasket over hvor lett det var å komme seg opp på toppen av dette fjellet. En veldig fin tur som hovedsaklig går på stein og mose.

Jeg la båten ved siden av "Ospdalen" på Okneset i dragblokk. Det var en fastfortøyning her, men jeg brukte mitt eget utstyr. Selv om det var nesten vindstille var det en del bølger i fjorden. Værforholdene var litt ustabile, men det var meldt klarvær ut på dagen, og det viste seg å stemme Siden jeg hadde tenkt å gå langs høydedraget oppover holdt jeg til høyre mot toppen av neset. En del ryper fløy opp og jeg skvatt like mye som dem. Etterhvert  passerte jeg en steinskulptur som jeg knipset et bilde av. Skulpturlandskap så godt som noe.

Etterhvert kom sola mere fram og jeg tok noen flere panoramabilder.

Turen opp var lettgått, og jeg syntes jeg kom opp på varden fortere enn forventet.

Vel. Gjestebok var det også her, og jeg var nummer 5 i år. Boken var våt og jeg tørket den så godt det lot seg gjøre i sola.

Etter en stund gikk jeg mot det som på kartet er merket Anddalshatten. Ryggen bortover var smal men lett å gå på. Etter hvert kom jeg til en passasje som viste seg umulig å passere. Jeg kunne sikkert klart å passere, men følte meg ikke trygg på at jeg kunne komme meg tilbake så jeg snudde.

Gikk så til toppen som ligger ved siden av Innerhatten, og tok blant annet det bildet mot Anddalsvågen.

På turen ned ble det varmt og fint, og jeg tok det med ro. Var nede til båten kl 1700. Da jeg kjørte over fjorden blåste det opp, så jeg fikk meg en "hard" tur over fjorden :)