Da jeg kom mot Mosvatnet tok jeg turens første
pause, med en brødskive ved et gammelt telefonstolpe fundament. De gjorde
solid arbeide de som lagde disse. Det var begynt å legge seg is på vannet
og det var lengre rundt vannet enn jeg hadde regnet med. Etter hvert som jeg
gikk oppover, la det seg skyer helt ned ved vannet.
Sikten var dårlig og snøen var dyp. Flere ganger gikk jeg ned i knedype
sprekker. Det var like vanskelige forhold her som på nordsiden av
Durmålstinden. Etter hvert dukket varden opp i tåkehavet.
Flere ganger denne turen hadde jeg sett lemen, og jammen bodde det ikke
en liten stakkar på toppen ! Jeg prøvde å forevige ham, men
fikk bare bilde av bakenden der den spøler seg inn i hullet. Jeg la noen
rosiner foran åpningen dens, i håp om å få tatt et bilde når jeg gikk
tilbake. Men på returen var det bare rosinene som var borte.
Det var null sikt fra tinden, så jeg returnerte med en gang og for
sikkerhets skyld gikk jeg i mine egne spor for å slippe å gå ned i flere
sprekker. Ved vatnet
kokte jeg meg noe "Real Turmat" og drakk kaffe.
Jeg gikk via hytten til Tjalg på veien tilbake, og kl 1630 var jeg nede
igjen. Neste gang blir det nok skitur i dette området.
|