I 60 og 70 årene var dette et mye brukt område, men ferdsel mellom disse to dalførene var vanskelig grunnet elver osv som måtte krysses og det var også behov for 4 hytter for overnatting. I 1979 hadde Islandske Turistforening ferdigstilt stien over dette fjellområdet og siden den gangen har tusenvis gått denne flotte marsjen.

I Lonely Planets guide til Island står denne ruten oppført som en av de store vandrings rutene i verden - på nivå med Inka rutene i Peru. Før denne turen kjøpte vi boken "The Laugarvegur Hiking Trail" som er ført i pennen av to islendinger. Denne boken anbefales. Mye nyttig informasjon, men bildene viser ikke landskapet slik det kan fremstå. Jeg har ingen intensjon om å klare det heller.

I all den litteraturen vi leste om denne turen går man denne turen fra Landmannalaugar til  Þorsmörk, og ikke omvendt. Vi gjorde det ikke sånn. Hvorfor er vel en tilfeldighet, men vi ser at det faktisk var en stor fordel! Vi traff kun folk som gikk motsatt vei, og slapp å overnatte sammen med de samme folkene hver natt. Kjempefordel om man treffer 5 fyssaker fra Spania som vi ligge med vinduene igjen! En annen fordel er at man kan avslutte trekkingsturen med bading i en ekte varm kilde. Ikke bare spillvarme fra et varmekraftverk (som alle badelandene på Island er).

Bussturen fra Reykjavik til Þorsmork var flott. Jeg sov som en stein i denne store 4 hjulstrekk bussen! Man trenger for øvrig gode biler skal man komme seg hit, og bussen vår  brøt sammen på turen :)

En bre-arm  og innsjø passeres.

Lill tok dette flotte bildet av meg..(Åpnes i nytt vindu)

Etter denne elvepassasjen brøt bussen i sammen, så vi måtte vente på en annen buss som tok oss den siste biten. For øvrig spennende å se hvor mye verktøy og greier en buss på Island trenger. Buss-sjåføren trengte ikke lang tid å få på seg kjeledressen, og han hadde et lite minilager med utstyr med seg.

Det var regn og grått denne dagen. I det hele tatt var vi vel kanskje litt usikre på om vi skulle komme oss over dette fjellet. Derfor var mat-handlingen dagen før litt lite gjennomtenkt. Vi fant ikke akkurat det vi ville ha, og tenkte litt sånn "pytt-pytt - det ordner seg sikkert" Det gjorde det også, men det ble bare akkurat med maten på denne turen.

Goldt landskap..

Den hytten vi kommer til, og endeplassen for bussen er en privateid hytte ved Husadalur. Her har de "Dagens suppe" og vi forsyner oss godt med den. I tillegg får vi kjøpt en halv loff som vi pakker i sekken før vi legger ut på en kjapp marsj opp til Ferdalag Island sin hytte ved Þorsmark, ca 30 minutter å gå.

Vi hadde forhørt oss på forhånd om vi kunne gå til den første lange etappen denne første dagen og de fleste mente vi skulle kunne klare å nå den før mørket om vi startet med en gang. Men vi følte oss usikre på veien og forholdene og ville heller komme turklare før vi la i vei.

Det øste ned med regn denne dagen, så etter ankomst hytten fant vi en rute opp til et nærliggende fjell med det klingende navnet Vahlanukur (458) Her fikk vi en flott utsikt over området rundt oss og ruten vi skulle gå neste dag.

Dalføret vi kom opp med buss.

Et merkelig landskap venter oss neste dag!

På veien ned fra denne fjellknatten finner jeg en gummi-ring som passer til kameraet mitt (er det øyemusling det heter mon tro?). Det er en annen uheldig fotograf som har mistet den for min egen har jeg tatt av og lagt igjen hjemme. Jammen finner jeg ikke enda en på stien der på Island, begge merket Nikon :) Dårlig design..

Det øser ned denne dagen, og folk som kommer ned fra fjellet er virkelig gjennombløte. Vi prater med flere, og turen vi har foran oss ble virkelig skrytt opp i skyene.

Etter å ha rådført meg med folk finner jeg ut at jeg vil trenge sandaler for vading over elvene. En kar har satt igjen et par sandaler i hyllen der på hytten, og merket dem med "For anyone who needs sandals for rivercrossing". Dette passet meg perfekt og de kom til god nytte hele turen. Disse sandalene var gått i oppløsning i sålen slik at jeg ble kålsvart under føttene når jeg brukte dem!

På kvelden fikk vi tiden til å gå. Noen Tax-fri varer ble konsumert og stemningen var høy!

Grønnt og fint her ved starten av turen.

Ikke lenge etterpå er vi ved den første elvekryssingen. Den første på turen. Elven er grå og skitten. Typisk bre-elv, og vannet er svæært kaldt.

Ego på et grunnt parti med 2 sekker på ryggen.

Lill har ikke sandaler. Hun hadde tenkt å klare seg uten, men ser at det er helt uaktuelt her med de kvasse steinene. Her er det bare å trå til og være hest! Det funker greit, men fy flate så kaldt!

Vi treffer 4 franskmenn her og blir tilbudt å låne sko av dem, men en viking må klare såpass..

Målet denne dagen er hytten Emstrur (Botnar). Ca 15 km gange og 300 høydemetre opp (I realiteten er antall høydemetre mye mer for det er kupert!)

Første rast ved en stein.

Terrenget er litt fremmed for oss. Svart lava med grønn mose på. Isbre'ene som ligger helt ned mot lavlandet gjør at landskapet føles mektig og stort. Annerledes enn noe vi har sett før.

Vi holder ganske så god fart i dette lettgåtte området, og vet ikke ordet av det før vi kommer til en dyp ravine i landskapet.

Et mektig juv - legg merke til i bakgrunnen her..

....fjellet Einhyrningur. Jepp . Enhjørningen :)

Vi forlater nå dette området..

..og foran oss ligger et nytt og flott område (Sandar) som deles av elven Emstrur.

Det har vært forholdsvis lite rennende vann på denne dagen og vi er glade for at vi hadde med ekstra drikkevann.

Vi ser frem til denne bropassasjen. Denne broen er to-delt og vi har sett bilder av denne konstruksjonen.

Passering av broen.

Det er strekt kjettinger i høyden her langs de smale stiene ned mot broen. Kan nok hende det ligger snø lenge nede i disse trange juvene.

Vi har klyvd opp fra broene og ser oss tilbake.

Hytten i det fjerne

Når vi ankommer viser det seg at det er rimelig fullt. Det er to hytter her, men kun en er åpen. Det er samme betjent her som på Alftavann-hytten, og hun kjører i mellom dissse to hyttene. Vi har meldt i fra at vi kommer og det er plass til oss. Allikevel er det ganske så fullt ja. Kanskje 15 stykker som sover på ett lite rom - samme rom som det kokes og spises på osv.

På kvelden kommer betjenten som viser seg å være en dame som har jobbet i Norge og som snakker norsk. De andre betjentene på hyttene var ikke islendinger, men fra Scotland og ei fra Tyskland.

Treffer en del spennende mennesker. Noen fra New York og et eldre par fra Australia, samt de før nevnte 5 spanjolene som sparket døren igjen hele tiden. Vi skjønte på de andre at det hadde vært mye diskusjon på den forrige hytten.

15 personer i et så lite rom - vel det funker. Jeg sover som en stein!

Ny dag!

Foran oss har vi en av de flotteste turdagene i år. Utrolig fint vær (ingen selvfølge på Island), spektakulært landskap og en fin sti gjør denne dagen til noe helt spesielt.

Et så variert landskap skal man lete lenge etter!

En kjapp stigning opp og vi har en stor slette foran oss.

Blå himmel - fin og lettgått trase.

Fjellene er grønne og dekket med vegetasjon nesten helt til topps.

Vi følger en bilvei til og fra.

Måne?

Denne bilveien fører etter hvert til en bro over elven Nyrdri-Emstrua. Denne elven er stor og må ha vært en stor utfordring å krysses i flomperioder før broen kom i 1975.

På broen

Denne elven renner ned i en dal og et juv som visstnok skal være rimelig spektakulær ca 1 km vandring lenger ned, men vi bryr oss ikke om å gå ned dit.

Elva

Vi kommer etter hvert inn i et mer frodig landskap. Krysser en elv til som må vades. Det kommer en Landcruiser som krysser uten problemer. Vi begynner nå å treffe vandrere fra som har startet fra Alftavann samme dagen, og vi er prater med flere av dem. Svært internasjonalt.

Noe kupert her ja.

Alftavann turisthytte.

Alftavann betyr Svanesjøen på Islandsk. Fra gammelt av har Svaner brukt innsjøen til å svømme i når de feller fjær på sommeren. De er ikke flygedyktige da. Sommeren 1838 druknet en bonde her i innsjøen da han brukte hesten til å renne etter svanene for å fange dem. Han falt av hesten og druknet. De fant ham ikke igjen, før kona drømte hvor han lå, og de dregget han opp med en båt.

Fascinerende å tenke på at folk har klart seg her i denne ville  og ugjestmile naturen så lenge.

Vi har en stopp her og ordner oss noe mat. Snakker med vertinnen som i mellomtiden har kjørt fra den forrige hytten og hit og vi gjør opp for oss. Som medlem av DNT får jeg samme prisen som medlemmer av den islandske turistforening betaler.

Etter Alftavann har vi en stigning på ca 500 meter og et svært kupert terreng venter oss. Grunnen til at vi fortsetter er at varslene for neste dag er dårlige. Det er meldt regn og tåke. På Island er været svært skiftende, og spesielt i disse høydene. Det lønner seg å utnytte denne flotte ettermiddagen.

Stigningen vi har foran oss.

Vi må krysse en elv her og vi treffer en del folk som har gått fra den andre hytten. Mange av de vi treffer virker utrente og uvante med lange turer og "uffer" seg noe voldsomt :)

Alftavann og området rundt.

Vi kommer nå inn i en av turens flotteste steder. Aldri har vi vært på et merkeligere sted. Fjellet har rare farger, isen er kålsvart enkelte steder og det damper av illeluktende svovel fra bakken. En hvesing høres av kokende vann, og det er goldt, samtidig som det er grønnt og frodig mosegrodd ved de varme kildene.

Landskapet forandres.

Det hveser fra jordens indre.

Før turen kokte  vi 6 egg som vi hadde som pålegg. Av en eller annen grunn er det ikke så godt med egg etter å ha gått i denne lukten en stund :)

Varme kilder.

Dette bildet ble litt tøfft.

Det skyer mer over, og de svarte truende skyene i ettermiddagslyset gjør at dette blir en spesiell opplevelse.

Kokende varmt smeltevann.

Røyk uten ild.

Stien går over disse varme kildene, så derfor må man passe seg hvor man tråkker. Ikke noe særlig om det begynner å lukke brent gummi!

Et snedig fjell.

Svovelen i vannet gjør lavasteinen rød.

Endelig ser vi hytten i det fjerne.

Kupert.

Men før vi kommer så langt må vi over et svært kupert område. Merkene er satt på toppen av hver lavahaug, og vi må nå ned 30-40 meter i hver liten bekk bortover. På tidligsommeren er nok disse kløftene fyllt med snø, men nå er alt smeltet, så vi  må skli ned på denne svarte sanden og finne en vei opp igjen på andre siden. I mange av disse kløftene hveser og damper det fra bakken, og enkelte steder ligger det fortsatt snøbroer som vi lister oss over.

Endelig ved hytten Hrafntinnusker

Ved denne hytten var det en helt spesiell stein, som minnet om porselen. Den knustes som glass når man kastet den mot andre steiner.

Denne basaltsteinen fikk vi se mye av neste dag.

Vi ser oss tilbake og ser tåken ligger over det landskapet vi har forlatt.

Vi har gått 2 dagsetapper på en dag, og er fornøyde med det ca 3 mil.

En svært fin turdag går mot slutten. Også denne hytten er ganske så full. Her har de heldigvis utvidet, og vi finner en plass på hemsen. Her får vi dele et stort rom sammen med et tysk par på flatseng.

Hva var det vi ordnet til middag? Svært enkelt kosthold :) Vannet i springen er lunkent, men smaker godt.

En ny dag. Bilde fra takvinduet

Det øser ned om natten og regnet pisker på taket. Vi misunner ikke de som ligger i telt. Man er her på over 1000 meter over havet, og været er svært skiftende.

Etter en bedre frokost - lettere rasjonert, pakker vi ned kamera og oss selv i regntett utstyr og legger av gårde. Vi skal rekke bussen som går i 1430 tiden, og har god tid til den.

Vi går nå i et svært svart  og ensformig landskap. Vi passer på å finne pålene, for dette landskapet er ikke så lett å finne frem i.

Best som det er dukker det opp en messing minnetavle over en person som har omkommet her i snøstorm i juni 2004. Så nært hytten...og så i juni..

Det letter litt i tåkeheimen og kamera letes frem igjen.

Fremmedartet landskap.

Et mangefarget landskap dette, og det er nesten så man ikke tror det. Selv i grått vær er dette landskapet noe for seg selv synes vi.

Alle disse bildene Lill

Så skal vi bare over dette lava og basalt området så er vi fremme ved turens slutt.

"Mat-pause"

Det eneste vi har igjen av mat når vi kommer fram er en halv smørklatt. God beregning det her!

Fortsatt ryker det!

Dampen kommer rett opp av bakken. Eksotisk for en nordmann dette!

Vi er nå nesten nede ved hytten ved Landmannalaugar. En nydelig fin sti går til endes.

Hytten -  og den varme kilden er like ved.

Her i Landmannalaugar har vi god tid til et bad i den ekte naturlige varme kilden som er her. En elv med kokende varmt vann møter en iskald elv og dette badevannet er bare akkurat sånn at man klarer å bade. Røde som hummere er vi når vi kommer opp av vannet. Steinbunnen bobler av varmen som kommer opp.

Jeg drar med kameraet ut i elva.

Takk for turen!