I fra Henriksdalen til Eiterådalen
I fra Tosen til Elgviddvatnet | I fra Elgviddvannet til Henriksdalen | I fra Henriksdalen til Eiterådalen | I fra Eiterådalen og til vi fikk skyss | |
Profiler og ruter | ||||
![]() ![]() ![]() ![]() Distansen vi gikk ble ca 23.3 km og antall høydemetre ca 900 |
Oppsummert så langt 143.4 km og høydemetre en haug!! | |||
Vær og forhold: Regn i fra morningen og stort sett hele dagen. Noe dis men ikke skikkelig skodde før på kvelden. | ||||
18.09.2008 | ||||
Vi sover godt og våkner i 6-7 tiden. Det er en nydelig soloppgang over Visttindan. Lite vet vi da at dette skal bli den tyngste dagen på turen! Målet er Vistfjellet. Vel vi pakker bort kameraene etter den nydelige soloppgangen. Mitt bilde ..
...av...
..Sindre som foreviger soloppgangen...
Som man ser av kurven over er det rimelig kupert terreng, noe jeg er forberedt på siden jeg har gått her før.
Vi får øsende regn denne dagen og kameraet er pakket godt ned i sekken.
Vi spiser mellom Vistkjerringa... ..og.. Vistmannen. Vi velsigner stavene. De har vært til uvurderlig hjelp i dette terrenget. Jeg anbefaler ikke å gå ned her uten at man er vant med å ferdes i krevende fjellterreng. Etter å ha vært på tur disse dagene begynner vi å kunne si at vi er det. Det er glatt og sleipt på trappene nedover. Vi må helt til toppen av Storvassfjellet for å kunne passere en kløft, og på veien ned her i fra får vi beskjed hjemmefra om at det er meldt noe ekstremvær. Det er sterk kuling fra Sørvest - rester av tropisk orkan. Om det er slike meldinger i lavlandet kan det bli mye sterkere på Vistfjellet. Det var et lett valg å ta - å sette kursen ned i Eiterådalen! Vi kan da fortsette mot Mosjøen langs vei inntil vi får skyss. Men kordan skulle vi komme oss dit? Jeg ringer Trond L, som sier han har gått ned der en gang på tørt fjell, men at det er mye sva. Vi finner ut at vi skal gjøre et forsøk. Det er i grunnen helt greit å gå ned her. Jeg vet ikke om jeg vil anbefale det om man ikke tåler bratt terreng, men jeg føler ikke noe ubehag ved å gå ned her. Jeg vet ikke om det er vanlig å ferdes her. Uansett - det skjømmes, og det er mye regn og tåke. Jeg har vært her noen ganger før. Nå sist vinter var vi her på ski, så jeg vet omtrentlig hvor vi skal gå. GPS'en er også en uvurderlig hjelper i slike situasjoner. Så i stummende mørke ankommer vi hytten på Fjellgården. Heldigvis er det tomt for folk, og heldigvis er den åpen. Det er utrolig godt å tenne i ovnen og får opp varmen. Vi koker oss noe kaffe, og sover etter hvert ganske så godt. |
||||
I fra Tosen til Elgviddvatnet | I fra Elgviddvannet til Henriksdalen | I fra Henriksdalen til Eiterådalen | I fra Eiterådalen og til vi fikk skyss | |