Takk til han Sindre for den.

Her er hans rapport og bilder

Sindre hadde fri fra jobben, og vi la av gårde i fra Trælnes. Det øsregnet i starten men det lettet etter hvert 

Klar for noen lange mil med marsj, og mange lange motbakker.Takk til Skybert for dette og alle de andre snodige bildene av oss.

Jeg hadde i grunnen ikke tenkt å lage noen tur-rapport fra denne turen. Jeg har så mange bilder fra alle disse toppene på forskjellige årstider, så derfor så jeg ingen hensikt i å knipse nye av samme motiv.

Men etter hvert fant jeg ut at jeg skulle ta noen topp-bilder og også noen videosnutter som jeg legger ut.

Dette er første turen i år med storstøvlene. Begge de andre fjellskoene mine er blaute - de rekker ikke tørke skikkelig. Så det var litt uvant da jeg fikk krampe i leggene opp lia til Trælneshatten. Det var noe helt fryktelig vondt i leggene. De er steinharde av muskelkramper. Jeg løsner litt på skolissene og da gir det seg.

Det blir etter hvert bra. Jeg har i grunnen sjelden problemer med føttene og gnagsår har jeg aldri hatt, selv om jeg slurver med all slags typer fottøy (gikk en gang på Torghatten i sandaler), og sokker er ofte bare bomull eller det som byr seg der og da :)

Vi holder ganske god fart opp, etter forholdene. Vi må avpasse farten etter ruta vi skal gå selvsagt. Vi har i bakhodet at det er ganske langt...

Trælneshatten (567) 1t 5 minutter opp hit. Vi ser litt lange ut i maska. Skulle ikke tro vi var på tur.

Vi langer fort videre ned fra dette fjellet og mot Trælnesfjellet, som er neste "fjellknaus"

Dette begynner å hjelpe ja! På Trælnesfjellet (365). 1 t og 37 minutter hit. Bare 10 topper igjen

Vi finner en rute ned her i fra. Litt bratt og noen urer som må passeres, og etter hvert finner vi ut at vi skal ha første pause. Vi smågruer til neste stigning, som er tung opp mot Storfjellet.

Stien opp til Storfjellet er tung og hard. Vi trøster oss med at det er den siste harde kneiken på hele turen. (Selvsagt bare tull, men noe skal man jo ha å tro på)

Jeg får den lure ide'en at jeg skal legge ut noen videosnutter, og tar første video fra denne turen.

Storfjellet (479)

Ved Storfjellet på 479. 2 t og 55 minutter hit

Vi går denne gangen rundt på sørsiden av Kråkneshesten og inn på stien som kommer opp fra Dalbotnan. Helt sikkert en lengre omvei i stedet for å gå rett på, men jeg påstår hardnakket at det er kortest. Noen hundre meter i fra eller til...

Også Skybert ble sliten av denne kneiken så han protesterer ved å holde kameraet skeivt når neste bilde skal tas. Vi har vært underveis i 3 timer og 47 minutter.

En Video her i fra også...

Ved oppfarten til 587 går vi langs med kanten ned mot Kråknes og Vedal. Det er skikkelig rå utsikt her! Jeg setter meg på kanten, men bleik som jeg er tør jeg ikke lene meg frem. Det er mange hundre meter ned - rimelig sykt. Foto Sindre

"Nesten ved toppen"

Video fra toppen av 587

Vi begynner å få til de rette glisene nå. Det er bra det går fremover! 4 timer og 40 minutter siden vi startet

På Ryptinden. 5 timer etter start

Vi tar oss her noe mat før vi rusler videre mot neste topp - som er Sæterfjellet. Vi skal gå helt til varden og ikke bare "via". Dette gjør turen mye lengre, men skal man ta alle må det gjøres skikkelig.

Vi holder ganske bra fart bort mot Sæterfjellet. Et godt terreng å gå i, selv om det er mer kupert enn jeg kunne huske. Det skyer over når vi går bort over her, og det kommer vel kanskje noen regndråper? I hvert fall er vi ganske svette i pelsen nå.

Fint toppbilde i tåken. Vi har vært underveis i 6 timer og 48 minutter

Vår gode venn og turkamerat Leo kommer ruslende med hunden Irja. Han er å lufter den og går i sammen med oss fra Sæterfjellet og til Skomofjellet. 

Fikk ikke tatt noen bilder av dem. Men det blir straks mer konkuranse om å finne de rette trase'ene i mellom noen stup og kløfter. Et terreng for fjellgeiter dette og vi har det som vanlig ganske artig.

Vi stopper her nede og koker oss kaffe og koser oss litt med den maten vi har igjen. Det begynner å bli slunken sekk nå.

Et bilde mot Sæterstivatnan. Vi går altså ikke på nedsiden av dammen, men på oversiden. Det er et kupert og trasig terreng bort mot dette området, så jeg vet ikke om det faktisk lønner seg å gå der vi går, men vi sparer noen høydemetre. (Stien går egentlig på nedsiden av vannene og man kan da følge rødmerket trase mellom Sæterfjellet og Skomofjellet.

Skomofjellet. Vi begynner å øyne slutten på ruten nå. Det hjelper! Vi har vært underveis i 9 timer og 20 minutter

Vi nå formerlig løper ned fra Skomofjellet på gress-slettene. Et fint terreng.

Kaukarpallen! Vi har vært underveis i 9 timer og 40 minutter

Selve stedet Kaukarpallen er jeg litt usikker på. Ut i fra kartene er det lenger ned i fjellsiden, men uansett. Vi skriver navnet i boken og går videre langs en merket sti med rødmerker.

Vi tar nå en pause på det laveste punktet ved ca 160 meter, før vi starter klatringen opp mot Guromannen på litt over 300 meter. Det kjennes i lårene nå.

Til og med vår faste fotograf begynner å bli slurven med bildetagingen! Vi har vært underveis 10 timer og 40 minutter

Vi holder ganske god fart i gjennom krattet bort mot Kjølsfjellet. Eller gjør vi egentlig det? Vi er vel litt møre i lårene men det skulle bare mangle. Været er nydelig, det kommer en frisk sjøbris i fra Velfjorden, gauken galer og fuglene synger, og vi har gått en bra dags marsj. Kan man ha det bedre?

Alle kan klare en slik tur om man klarer å porsjonere kreftene rett. Vi har tatt dette som en tur og gått i svært rolig tempo, avpasset min dårlige form. Man trenger ikke være så sprek for å klare dette egentlig. Det går mer på utholdenhet. 

Kjølsfjellet

Vi har vært under veis i 11 timer og 15 minutter

Så er det ned til ryggen mot Salbuhatten. Det er nå en aller siste motbakke før vi skal ned til bilen.

Takk for turen. Se de store glisene der! Vi har vært underveis i 11 timer og 25 minutter. Vi bruker kanskje 15 minutter ned til bilen da i tillegg. 28 Km i gjennom et svært artig terreng.

Ikke de høyeste toppene i verden, men et fint kystlandskap.