Ruten jeg gikk 

Distanse ca 18 km

Denne dagen skulle jeg på ski, og målet var Nordre Snøfjell. Været var Østlig kuling og minus 7 og klart vær. Det var meldt skiftende bris senere på dagen, men det så jeg ikke noe til hele turen.

Det er enormt mye snø i fjellet i år. Det som har kommet som regn på kysten har her inne kommet som store mengder med snø. Snødybden var nok rundt 2-3 meter de fleste stedene.

Jeg har aldri gått opp fra Borkamo før og bestemte meg for å ta stien opp mot Leiråvatnet, og der i fra gå opp mot N Snøfjelltinden. Nede i Leirådalen var vinden ganske svak, men etter hvert som jeg kom opp mot Snøfjellet ble vinden sterkere.

Da jeg kom på toppen var det bitende kald vind og det var så vidt jeg klarte å stå på føttene. Fotoseansen med det nye kameraet ble en kald fornøyelse, og da jeg var ferdig med det var hanskene steinharde som is. Heldigvis hadde jeg med ullvotter, og de dugde resten av turen.

Det var enorme snøfonner og vanskelig å finne en trygg vei ned, men fant etter hvert en vei, men det var bratt. Nede ved vannet var det en mye spor etter folk, og ganske lett å gå. Jeg tok en pause ved Øvre Brørnstokkvann, før jeg krysset vannet og gikk ned dalen til Nedre Bjørnstokkvann.  Her knipset jeg noen bilder.

Sommerstien går på vestsiden av vannet, mens alle spor gikk på østsiden av vannet og krysset Bjørnstokkelva på nedsiden av fossen. Jeg bestemte meg for å følge disse sporene, og nedenfor fossen var det et punkt man kunne krysse på en isbro, mens vannet fosset på oversiden. Jeg har liten erfaring med is og hvor mye den bærer så jeg har all respekt for slike steder.

Jeg fulgte deretter sporene ned mot Lesådalen. Her var det en liten elv som rant som laget en sprekk i snøen på 2-3 meter høyde, noe som gjorde at jeg måtte gå en stor omvei for å krysse. Et av snøhengene over dalen var rast ut og der var det nok stor rasfare. Fulgte stien videre ned til Borkamo.

På veien hjem tok jeg et bilde av Andalshatten, som fikk dagens siste solstråler.