Ruten jeg gikk 

Distanse ca 3,4 km opp til toppen

Denne dagen hadde jeg halvveis tenkt å ta en tur inn til Tosen på ski, men ombestemte meg siden det var så skyet. Det ble i stedet et av de lokale fjellene i Sømna, og valget falt på Ryptinden.

Ryptinden er et av flere fjell som ligger på rekke og rad, og forrige gang jeg var her gikk jeg mellom flere av disse.

Da jeg fant parkering ved veien, ble det snøvær og fjellene var helt innhyllet i tåkebanken og snøbyger. Vel. Skogen var bratt men heldigvis kom jeg inn på rødmerket sti som går opp mot ryggen som går opp mot Ryptinden. Dette fjellet er kalt Hestfjellet.

Opp gjennom skogen er det altså bratt og tau er strekt opp mellom trærne for å ha noe å holde i. Jeg var spent på forholdene videre mot tregrensen, og der var det dyp snø! Jeg vasset i dyp våt tung snø til langt opp over lårene. Fin trening. Jeg regnet med at snøen var blåst bort på Hestfjellet, og det viste seg å stemme, men også her var det parti med dyp og tung snø.

Da jeg nærmet meg toppen, var det tåke over fjellet, men akkurat da jeg nådde varden økte vinden på med SV kuling og tåken forsvant og solen skinte, mens snøen pisket! Flott. Dessverre fusket kameraet og derfor ble det ikke så mange bilder som ønskelig. Det nye kameraet lå igjen i bilen, men på toppen her var det masse flotte motiv, og det fristet med å fortsette turen ved å gå til Grønlihalsen og Krokneshesten, men snøforholdene gjorde nok sitt til at dette ville blitt en enda tyngre tur.

Jeg gravde frem boksen med boka i og skrev navnet mitt, drakk litt vann og begynte på nedstigningen igjen.

Forrige gang jeg var på Ryptinden gikk jeg fra Sæterlandet og via Sæterfjellet til Ryptinden og løp ned fra toppen langs det slake Hestfjellet. Jeg gjorde et par forsøk på å løpe denne gangen også, men etter 2 fall måtte jeg bare innse at løpingen ble for hasardiøs. Brukte 55 minutter ned igjen, og hadde ingen pauser på turen. Med unntak av mye plunder med kameraet som tok sin tid.