|
Om denne turen |
|
|
I fjor sommer tok Morten kontakt med meg med spørsmål om jeg ville være
interessert i å være med på en planlagt tur til Jan Mayen. Jeg hadde
tidligere flagget at jeg kunne tenkt meg en slik tur. Svaret var
umiddelbart: Ja! Selv om jeg på det tidspunktet hadde bestilt meg en tur til
Aconcagua (som ble Kilimanjaro), hadde jeg forferdelig lyst til å få med meg
dette.
Vi skulle være prøveekspedisjon for en ny type turer til Jan Mayen, nemlig med seilbåt i
fra Island til Jan Mayen. Siden vi er ganske fjellvante folk skulle vi ikke
ha med egen guide, men ordne alt det klatretekniske selv. Dette ville
kreve at vi tok et lite kurs i breredning på vårparten. Det er langt til
hjelp om noen skulle falle ned i en bresprekk! Deltagerne var vel ganske klare ut over høsten - og for meg var det ganske greit. Jeg kjente ingen fra før - men visste av de fleste fra diverse aktiviteter på nettet. Blant annet fra Fjellforum - men også fra andre svært aktive fjellsider. |
Aktuelle linker |
| Et par bilder i fra Finse - brekurset vi hadde. | |
|
Siste helgen i April var vi samlet på Finse for et brekurs.
På Lørdagen hadde vi ymse til vær og det blåste ganske friskt oppe ved sprekkområdet ved Blåisen. Dette skulle passe veldig godt med hensyn til det været vi kunne forvente å få i de strøkene vi skulle dra til langt oppe i nord.
Vi hadde et svært godt kurs der vi fikk trent på elementære teknikker i breredning, setting av snøanker og utrasing. Veldig artig å treffe alle sammen her i rolige omgivelser før vi skulle til pers på Island.
|
|
| Seilturen til Jan Mayen | |
|
Vi møttes etter hvert alle sammen i byen Isafjordur på Island. Et fantastisk
vær i Isafjordur, noe som skulle kjennetegne hele denne turen heldigvis.
Aurora har en forhistorie som regattabåt og har blant annet seilt jorden rundt 4 ganger.
Kameraene var flittig i bruk på seilbåten! Det var en nydelig kveld nord for Island Vi hadde veldig fint seilvær i 1 av de 3 dagene. De siste to dagene var det ymse vær så vi måtte gå for motor den siste biten.
Et utrolig flott fjell! Legg merke til fotsporene oppover snøen.
Da vi nærmet oss øya tok vi kontakt med basen på øya. De kunne fortelle at de hadde forsøkt seg på toppen et par dager tidligere og at de hadde måttet snu grunnet sprekker på ca 1700 meter. Basesjefen tok etter hvert kontakt med oss på VHF og fortalte at den plassen vi hadde tenkt å gå på land, ved Eggøya, hadde svært mye kvikksand. Han anbefalte at vi heller gikk mot Jamesonbukta. Vel - for å gjøre en lang historie kort - vi klarte å komme oss velberget på land uten noen store uhell. Vår første camp på øya ble en svært sandfull og støvfyllt en! Sand og støv drev forbi hele tiden. Tenk at man la en stasjon her på 20 tallet! Eldstemetten ligger ikke langt i fra der vi campet. Det hadde visst vært en sand og støvfyllt stasjon.
Neste dag - Pål berger teltet sitt :)
|
|
|
Vi er så utrolig heldige at vi får hjelp med sekkene opp til Ekroldalen av basesjefen. Han stiller velvillig opp med transport utpå dagen. Vi forlater diverse saker vi ikke trenger i en lavvo der nede på stranda. De fleste av oss går opp Ekroldalen, og snart er vi klare for avmarsj. Vi blir behørig fotografert av basesjefen på stasjonen og ikke mange timene senere er vi avbildet på Jan Mayen sine sider :)
Fra venstre: Erik, Turid, Arne, Nils, Knut, Torgeir, Morten og Pål. Sekkene er svært tunge - kanskje rundt 30 kg for 3-4 dager i fjellet. Vi er godt utstyrt, med isøks, stegjern, 2 tunge tau og 5 telt.
Snepartiene blir det mer og mer av.
Jøss - rennende vann jo! Det hadde vi ikke forventet. Det smaker helt ok
Himmelen tegner et spørsmålstegn over Eggøya :)
Fjellet dukker opp med all sin velde! For et nydelig skue!
Torgeir hviler på sekken.
Arne og Turid.
Vi begynner å nærme oss fjellet litt etter litt.
Vi har hørt snakk om at det er ganske store sprekkpartier nedenfor Nunataken. Målet vårt for dagen er å komme opp dit og slå opp teltet der, men vi bestemmer oss etter hvert for å telte på ca 1260 meter.
På kvelden blåser det opp i løpet av kort tid. De fleste har klart å få opp teltet innen da. Det ville blitt et kjempeutfordring å få opp teltene i såpass kraftig vind.
Vinden løyer kl 1 på natta - da blir det helt vindstille - og slik blir det de neste 2-3 dagene her oppe.
Neste morgen er det snøsmelting som har første prioritet.
Neste dag er det å koble oss opp i 2 taulag og legge avgårde opp mot Nunataken. Vi ser en del sprekker, men de er ganske lette å se, men bedre føre var enn etter snar.
På Nunataken:
Endelig - kraterkanten! For et skue!
To ganske like motiv - men fine panorama synes jeg selv. Et menneske blir ikke stort i slike omgivelser. Mine bilder i fra toppområdet:
På toppen - Knut til venstre tar bilder
På vei ned igjen - bortover eggen. Nunataken og campen vår. Enorme dimensjoner.
Ryggen ned igjen.
Pål med brefallet.
Diverse bilder på vei nedover.
Torgeir og en breglippe av voksne dimensjoner!
Torgeir og Knut nyter en bedre middag etter toppturen.
Neste dag tar 7 av karene seg en ny tur på toppen. Jeg, Turid og Knut tar det med ro i leiren. Det er fantastisk vær og vi har en fin dag i campen. På ettermiddagen tar jeg og Turid en tur opp til Nunatakken (ca 300 høydemetre meter over oss).
Ved Nunataken
Et par bilder fra dagen vi var på Island - turister med leiebiler.
'Rute og Profil
Jeg vet at det vil dukke opp en del flere bilder fra denne turen på diverse andre nettsteder - dette var mitt bidrag. Jeg tok en time med video som skal bli en DVD som blir distribuert til deltagerne. En kjempestor takk til folkene på basen for stor hjelpsomhet og stor luksus når vi kom ned i fra fjellet. Vi fikk en St.Hans feiring utenom det vanlige - noe som blir et minne for livet!
|
|
Fra
venstre: Erik, 
Erik
i vinden
