Lomsdalstur Juli 2007

Alle sidene         Tilbake       Gjestebok


Ruter og profil dag 1 (26.07 2007)

Om denne turen Andre turer i samme området (bl.a.)

Distansen dag 1 er ca 9 km i noe kupert terreng.

Denne turen er planlagt lenge. Årets guttetur er et høydepunkt. Nytt er at Bjørn P er med, som broder og Ex røyker er han vel spent på hvordan dette skal gå. Planen er først og fremst Lomsdal, så tar vi det videre der i fra.

En femdagers tur fra Bekkevoll til Trofors via Visttindan og Eiterådalen, Dag 1 

Elgviddvann, Breivasstinden, Bjørnstokken, Tettingfjellet samt Breivatnan 2 til 6 Aug. 06

Endelig var vi klare for tur inn til Lomsdalen igjen. Første tur innover for Bjørn Peder, mens det for oss andre var n-te tur. I hvertfall har det for meg blitt noen turer inn hit, og mange har jeg også bare tatt bilder fra og ikke skrevet noe om. Jeg vet heller ikke hvor spennende det er for andre å se bilder fra disse turene, men ser at faktisk Lomsdalsidene er de desidert mest besøkte på hjemmesiden min. Jeg får mange spørsmål om hvor det er fisk og om hvor mange ryper det er og så videre, men jeg anbefaler en tur inn for å se for seg selv, og finne ut hvor storfisken står.

Området er ikke så stort, men givende å gå i. Skal man ferdes utenom de faste stiene blir det fort kupert, noe som vi også fikk oppleve litt på denne turen, som ble en tradisjonell Lomsdalstur! En fin sådan. Værvarslene var ymse, og det ble sånn også.

Brødre på tur i Båten til Bjørn Helge (Foto Petter).

Vi fikk altså Bjørn Helge til å skysse innover til Børja. I 35 knop raser vi fort forbi det stygge og deprimerende torskeoppdrettet der inne i fjorden.

Det er svært varmt denne fine sommerdagen, og vi er vel ganske glade for at det ikke er lenger å gå enn høyst nødvendig i denne heten.

 

 

 

Her i naturreservatet i Sæterdalen. Frodig skog!

 

 

 

Vi holder ganske god fart - varmen tatt i betraktning og ikke lenge etter er vi i Strompdalen.

 

 

 

 

Petter og BP puster i varmen.

Vi er inne og leser i gjesteboken og jeg leser høyt fra Dronning Sonja sin fine håndskrift i gjesteboken. Bjørn skriver noen ord med sin pene skjønnskrift i samme boken, før vi tar storsekkene på ryggen og går videre ned mot Breivasselva og fossen.

 

 

 

 

 

 

BP balanserer mens de andre karene står og beundrer stilen.

 

Vi finner ura opp mot dalen noe tung å gå med storsekk. Tenk på dem som bodde her inne sier nå jeg. Som ikke bare dro på tur på en godværs dag.

Vi finner ut at vi skal telte ved Lomsdaltjørnene, og slik blir det.

Ved ankomst skal jeg overaske de andre karene med at jeg har bært med en boks pils inn til Lomsdal, men så kommer de opp med hver sin baks alle mann! Det var den overraskelsen... Alle lurte alle :)

Så var det å steke noe fisk da. Bjørn hadde ordnet med melblanding så det skulle ikke vi ta med.

 

Dærsken det var salt!

Det var uhorvelig mye salt i den melblandingen, så det var så vidt vi klarte å få i oss fisken! Vi hørte noen forsiktige ordtak om salt og nordlendinger men det stemte ikke helt...

 

Så til neste gang får BP til oppdrag å ha med noe annet enn noe man skal blande selv.

 

 

 

 

 

Ruter og profil dag 2 (27.07 2007)

Distanse ca 13 km. Passe dagstur i et fint terreng

Vi hadde flere krav til teltplass da vi kom forrige kveld. Det skulle være tørt (det var det overalt), flatt, skygge om morningen, ved et vann, og det skulle være plass til begge teltene samt mulighet for bål et sted det ikke vises.

Etter noe leting fant vi en plass som hadde alt dette, unntatt skygge på morningen.

Denne natten viste BP seg som en habil snorker. Jeg og Petter måtte til slutt evakuere teltet, men det var kanskje like mye på grunn av at det ble varmt i teltet på grunn av en stekende sol.

Petter sitt bilde av en rømt teltbeboer (ego).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Teltleiren våres.

Etter en bedre frokost pakker vi et par sekker og legger av gårde. Målet er Nedre Grunnvatn, samt at karene skal få se Lomsdal gård i all sin prakt.

 

 

 

 

 

 

Ikke mye igjen av gården nå, og om naturen får gå sin naturlige gang er det borte om noen år.

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi durer nå videre opp til fossen ved Grunnvasselva. Denne må være et mektig syn når elva er i vårløsningen. Nå er den bare en liten bekk, men fortsatt fotogen.

 

BP foreviger Øystein. (foto Petter)

og bildet ble noenlunde slik det er til høyre..

 

 

Jeg går opp til broa over elva for å se på broa, og jammen er den ikke ødelagt i løpet av vinteren.

 

 

 

Man skal være særs tøff for å komme seg over denne broa!

 

Så er vi ved nydelige Nedre Grunnvann. Det ligger der som det alltid har gjort. Legg merke til hvor lite vann det er i Øvre Grunnvasselva. Skulle ikke være noe problem å gå ut av dalføret via Grunnvassdalen nå. Tipp om jeg hadde lyst til å ta en tur inn dit... men den er der neste år også..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Petter rusler helt over til utløpet ved Nedre Grunnvasselva og tar et bilde av elva og mot Velfjordskardet.

Vi spiser lunch her nede ved vannet. Det er godt å være tilbake her på dette fjerne fjellvannet som ligger for seg selv nede i denne gryten.

 

 

 

 

 

På veien tilbake går vi via heia, og vi holder høyden så lenge som mulig. Her står vi over dalføret og Petter, som fotograf, dirigerer oss i rett posisjon for dette bildet.

 

På veien tilbake stopper vi ved disse fiskerike småtjønnene før vi kommer til teltene igjen på kvelden.

 

 

 

 

 

Det skyer over ut over kvelden, og vi tenner et bål nede i dette uttørkede  elveleiet og koser oss etter en fin dag.

Petter kommer så med kveldens store overraskelse da han har spart den ene pilsen fra dagen før, mens vi nå må nøye oss med - Farris .. :)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Også denne natten blir det mye snorking fra det gule teltet, men vi sover bedre denne natten - når det ikke er så fryktelig varmt.

Ruter og profil dag 3 (28.07 2007) Distanse ca 9 Km

Ny dag og nye muligheter. Vi skal opp dalføret mot vann 309 og videre mot Midtre og  Øvre Breivatn

Vi kommer av gårde sånn ut på formiddagen. Det er gråvær, men helt perfekt vær å gå i.

 

 

 

 

 

 

På veien bort mot fjellryggen passerer vi denne bikuben som er full av bier. Petter sitt bilde

 

Vi bestemmer oss for å gå via gammen ved Nedre Breivann, og slik blir det. Det er ulendt terreng bort langs vannet, og litt småkrevende å ferdes i.

 

 

 

 

Vi stopper her og eter lunch før vi går videre(Petter sitt bilde)

 

Vi får etter hvert litt regn, og det avkjøler sånn passe.

 

 

 

 

 

 

 

 

Panorama

Ved S-enden av Nedre Breivatn. Øystein.

 

 

 

Vi lurer oss over elva som kommer ned fra tindene. Elven er ganske stor så vi må lete litt for å finne en fin plass å passere. Når vi kommer opp langs høydedraget bestemmer vi oss for å gå mot nordenden av  Midtre Breivatn.

Det er deilig her ved disse mer åpne vannene og vi finner ut at vi har gått nok og bestemmer os for å telte på første og beste teltplass.

Den ivrigste av oss i gang med fiskestangen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bjørn hviler skrotten på en stein.

Det er en egen ro over dette området. Her kunne vi sikkert klart oss lenge, og også vært lenge. Drømmen er vel kanskje å kunne vandre mer her, med storsekken på ryggen. Kanskje over mot Elgviddevannet igjen, og Mosskardvatnan.

Men det kommer vel en dag snart, som det kunne passe med noe slikt.

Vi finner roen her, men på nattmorgenen begynner det å regner noe helt utrolig.

Det øser ned noe aldeles forferdelig. Teltene holder heldigvis tett, men det drypper inn i gjennom en åpen ventil i taket, og det blir også en liten dam av kondens i et hjørne.

Ruter og profil dag 4 (29.07 2007) Distanse ca 12 Km

Tjohoo her var det vått, men vi har berget! Ikke rart at vi hørte klukking utenfor teltene! (Petter sine bilder)

 

 

 

 

 

 

Så er det på tide å sette kursen hjemover. Det  frister ikke så mye med en natt til her når det øser ned sånn.

 

 

 

For de som er kjent kan man se at vi tok en snarvei ved Lappskardet, I stedet for å gå over selve skardet gikk vi høyere opp for å spare tid.

Man kan også se ruten vi gikk på kartet over. Jeg er i tvil om dette er raskeste vei ned fra Lappskardet. Det er utrolig kupert terreng, og det må vel kunne finnes en vei som er lettere enn dette? Jeg har prøvd de fleste, men det er ikke noen av dem som egentlig er noen gode ruter ned. Vel

 

 

Oppe her var det en stor snøfonn som lå fra snøen som falt i fjor.

 

 

 

 

 

 

Ved Tettinghytten fant vi ly under hytten, og ordnet oss  noe mat. Det var med glede jeg kunne konstatere at det var ryddet opp i all skrot og rask under denne hytten. Jeg hadde varslet kraftlaget om forholdene, og nå var det altså ryddet opp. Likeledes var det ryddet nede ved parkeringsplassen i Langfjorden.

Det er tykk tåke på toppen men ganske greit å finne veien. Det er mulig(ref kartet der vi gikk), at vi gikk for langt opp ved elva fra Storvatnet, siden jeg vet jeg har krysset lenger nede før. Men denne gangen måtte vi ganske mange høydemetre opp før vi fant en fin plass å gå over elva.

Her stilstudie av BP.

 

Vi er vel alle ganske slitne når vi kommer ned.

 

 

 

 

 

Vi har ikke bildet av 4 søkkblaute karer i en bitteliten Nissan Micra (Lill plukket oss opp), men det gikk jammen det og! Takk før turen.

Alle sidene         Tilbake       Gjestebok