Adkomst: Denne turen startet vi på Vedal. Samme adkomst som til Skogmofjellet blant annet.
Andre turer i samme området.
|
||
Distanse 9 Km totalt |
|
Om turen den 17 August 2005 |
På ny frisk etter en lengre jobbøkt. Jeg og Ivar hadde store planer om lange turer når jeg kom hjem, men været gjør ikke akkurat sitt til at man blir motivert for de lange ekspedisjonene enda. Denne dagen lå tåken langt ned i alle fjellene, men vi fant ut at vi måtte lufte oss litt med en tur på Sæterfjellet om ikke annet. Tok noen bilder som jeg legger ut her.
Ved dammen. Stien opp mot Sæterfjellet.Tåken ligger langt ned over fjellene.Sekken er tungt pakket for treningen sin skyld.
Det var store forekomster av molte opp over i myrene, og den var akkurat passe moden. Vi stopper og spiser etterhvert.
. Tåkelagt vann. Det blir en spesiell steming i fjellet når solen nesten skinner i gjennom skydekket.
En frosk hopper bort i gjennom gresset. Masse forsøk på å ta bilde av denne frosken, og mye fliring, men endelig ble det ett bilde som satt :).
Hva skal man med turproviant når man kan spise av det som fjellet har å by på :)
Mens vi står på toppen letter tåken og vi får med oss væromslaget fra tåke til solgløtt mellom skyene. Flott tur på en regntung dag. |
Distanse 6 Km |
Adkomst:
Følg Rv 17 fra Brønnøysund mot Skillevika. Ta av mot Rv 76. Ved Sæterlandet, ca 11,7 km fra Skillevika, ta av mot Bakken. Følg skiltene til Fjelltrimmen til parkeringen ved hytte. Se bilde.
Om turen opp til Sæterfjellet | Bilder fra turen opp |
Denne dagen var planen at jeg og Ivar skulle gå
fra Sæterfjellet og renne via Skogmofjellet og ned til Salbu og Gåsheia. En
bil ble parkert ved Gåsheia og deretter parkerte vi ved samme parkering som
da jeg var her i høst; altså på Sæterlandet.
Vi startet å gå sånn litt før 12, og var på toppen først kl 14. Stien oppover var passe stigning, men det var tungt, siden snøen var dypere enn vi hadde trodd. Det gjorde det ikke lettere at jeg hadde bare felle på ei ski og at det var tett skog nederste delen av turen. Vi fant ut at vi skulle snu og renne ned samme veien vi hadde kommet. Det var kald vind på toppen, så etter noen kjappe bilder (og et kjapt klesbytte behørig fotografert) på toppen rente vi ned igjen. De første par hundre høydemetrene var fine å renne ned i, og da vi kom til tregrensen spiste vi noen skiver, før dypsnøen og skogen ventet. Vi kom oss velberget ned. Eplekjekt begynte jeg å telle antallet ganger jeg datt, kontra Ivar, men måtte slutte da jeg hadde trynet dobbelt så mye som han. Men artig var det. Fin tur, men strevsom! |
Tur-rapport Torsdag 28 Oktober 2004: