7 søstre på langs

Ruten vi gikk	Andre turer i samme området	Om denne turen
Distansen er ca 21 Km og antall høydemetre hele 2900. Vi brukte 19 timer, men normaltid er mellom 12 og 15 timer på sommerføre.	Breitinden(Stortinden) 13 juni 2005	For ganske nøyaktig ett år siden gjorde jeg et forsøk på å gå 7 søstre på langs, men måtte snu grunnet skydekket. En del av poenget med denne turen er å ha litt sikt ut over den fine kyststripen vår. Siden den gangen har det aldri passet med denne turen for mitt vedkommende, men denne gangen skulle de til pers!
De 7 søstre: Bilde tatt fra fly tidligere i vinter.
Oppstart og opp til Breitinden og ned igjen til 470
Jeg og Leo drar fra Brønnøysund på Fredagkvelden med den siste ferja. For å komme oss til Alstadhaug må vi med to ferjer. Vi har med oss telt og planlegger å telte en eller annen plass. Avtalen er at vi skal møte jentene, som har samme mål som oss, senere. Vi får tilbud om overnatting hos dem, og det passer oss veldig godt! På turen har vi spekulert på om vi skal begynne å gå på kvelden, men skydekket ligger langt ned i søstrene når vi kommer til Tjøtta, så det er uaktuelt. Kl 09 neste dag er vi klare for tur. Vi er skikkelig spente på forholdene når vi våkner. Det viser seg at skyene henger ganske langt ned i fjellene enda, men vær-varslene er gode. Jeg har brygget på en forkjølelse og er spent på formen, men heldigvis holder den hele denne dagen! (Jeg ble syk dagen etterpå - i skrivende stund:)) Leo, Rita og Hanna. Vi starter i rolig tempo opp mot den første av de 7. Stien opp er god å gå på, og vi klatrer raskt opp mot toppen. Vi bruker 2 timer opp. En grei og rolig start på en lang turdag! Skyene ligger over toppen til og fra. Pustepause i tåkeheimen. Toppbilde nummer 1, Breitinden - Stortinden. Rita på toppen Det er skyet og hustri på toppen, og etter en kjapp brødskive går vi videre. Jeg er spent på nedfarten fra Breitinden. Det er veldig bratt, men heldigvis skal det vise seg at snøen er bløt og fin å gå på. Hadde snøen vært hard og frossen måtte vi brukt stegjern her, men heldigvis slipper vi det denne gangen. Leo står i snøen og venter. Det er rimelig bratt akkurat her... ..mens.. jentene kommer hoppende.. ..litt lenger ned... Vi prøver å holde oss mest mulig til snørennene ned over. Grunnen til at vi starter fra sør, er at man da må ta de "verste" toppene først. Det vil si at man må helt ned til 470 meter før man starter oppstigningen mot Kvasstinden, og deretter må helt ned igjen og gå rundt fjellet før man kommer til de neste tindene. Nede. Klar for neste topp - Kvasstinden. Vi setter i fra oss sekkene nede før vi tar fatt på neste topp.
Opp til Kvasstinden (1010) og ned igjen.
Stien opp til Kvasstinden er god å gå på. Selv om denne toppen er en av de mest markante av de 7 søstre, var det overraskende lett å gå. Akkurat passe stigning. Når vi kommer til ryggen får vi et fantastisk utsyn over de neste 5 toppene som venter. Flott utsikt! Toppbildet på Kvasstinden. Tilbake mot Stortinden Dønna Høyholmstindan og Torghatten Når vi kommer ned igjen spiser vi nok en gang litt brødskiver. Før turen hadde jeg fått et turkart fra Turistinformasjonen i Sandnessjøen, og dette er nyttig for å se hvor ruten mellom toppene går. Selv om det er svært godt merket er det mye snø og enkelte merker er borte. Spesielt i nordvendte hellinger ligger det mye snø. Kartet studeres.
Fra Kvasstinden og over Litlmarkholten til Tvillingan S (980) og Tvillingan N (945)
Vi finner stien opp igjen lett å gå. Mye sva, men heldigvis for det meste tørt og lite svartmose. Formen kjennes bra ut. Vi har etter hvert funnet et passe tempo som vi holder. De andre 3 er kjappere enn meg, men jeg holder et jevnere tempo så det jevner seg ut. Litlmarkholten. Ut i fra kartet ser det ut som at Litlmarkholten er noe bratt, men stien er godt merket i gjennom et lite skar i fjellet slik at man slipper å gå over toppen av denne. Jentene i godt driv over snøen, med Botnkrona i det fjerne. Den myke råtne snøen er tung å gå i, og noen av oss ble kalde på bena. Men om det hadde vært hardskare hadde det nok ikke vært så lett å ta seg frem på de bratteste partiene. Det suger allikevel krefter, og vi stopper og tar pauser inn i mellom. Terrenget er kupert med mye bergtrapper og "månelandskap". Leo med tindene i bakgrunnen. Rute inntegnet. Før vi kan begynne på stigningene mot Tvillingan må vi ned til 720 meter. Vi krysser sakte opp snøfeltet. Toppen på Tvillingan S er lett tilgjengelig, og vi er optimister nå! Vi har vært på 3 av de 7 toppene, og er ferdige med de "verste". .. selvutløserfotograf i sving :) Toppbildet...mitt..Vi begynner å bli gode på konfirmasjons-smil! Nordover mot Skjerdingen og Botnkrona Sørover mot Kvasstinden med Søla i bakgrunnen. Fra den sørlige Tvillingen mot den nordlige. Vi går kjapt over til den nordlige Tvillingen og plutselig har vi kommet til 4 av 7 søstre. Vi har hele tiden sett lyst på det, og nå ser vi at målet om å gå alle 7 er godt innen rekkevidde. Boken ligger på fortoppen, og jentene skriver seg inn i den før de kommer etter meg og Leo, som går over til neste. Det er litt fin klyving for å komme over, og vi går på to steiner som hviler mot hverandre i en kløft som er kanskje 5-6 meter dyp. Spesielt! På veien tilbake tar jeg dette bildet av blokkene som jeg og Leo gikk over på veien opp. Rita tar bilde fra postkassa... ...mens... Leo balanserer på selve toppvarden Store og lille Finnkne fra Tvillingan Ny variant på toppbildet..
Skjerdingen (1037) (Også kallt Skjæringen lokalt)
På veien ned fra Tvillingan treffer vi en kar som er på vei opp dit, uten at han helt visste at det var det de hette. Første gangen hans her oppe. Vi prater litt, før vi langer ut videre. Turen bort til Skjerdingen går fort og vi vet ikke ordet av det før vi er oppe her også. Fra ryggen opp tar jeg dette bildet mot der vi kommer i fra. Vi har halvveis hatt som mål å få midnattssolen fra Botnkrona, men det ser ikke ut som at vi skal klare det. Det er allikevel så mye skyer at vi ikke vil kunne se solen dessverre. Solen bryter så vidt i gjennom av og til. Fin steming over Dønna. På Skjerdingen er det et Troll som står og beundrer utsikten. Trollet på toppen. Rita kommer med kveldes beste kommentar når hun leser på postkassen at noen har stjælt postkassa til han "Skjæringen"! Og toppbilde måtte også taes her! Enda en ny variant. Vi har hatt flere spisepauser underveis, og før de 2 siste toppene ordner vi oss skikkelig varm-mat, al-a Real Turmat eller MrLee. Det smaker fortreffelig og gir oss den ekstra energien vi trenger for å vasse i snøen bort til neste topp, som er Grytfoten. Matpause.
Grytfoten (1019)
Vi synes det går fort bort til Grytfoten. På de andre toppene har vi syntes det har vært langt opp, men på disse siste toppene har vi blitt positivt overasket ved at vi når toppene før vi aner det. Ikke noe er bedre enn det nå! Jeg tok ingen bilder på veien bort til Grytfoten. Botnkrona gjenstår. Den høyeste av de 7. Vi må nå helt ned til 860 meter før vi kan passere på østsiden av Grytfoten og bort på ryggen til Botnkrona. Noen av oss tar den lettvinte måten å komme seg ned på! Leo i farta.. Hanna i farta!
Botnkrona (1072)
Fortsatt bløtt snøføre langs fjellet mot Botnkrona. Pause på veien før vi begynner oppstigningen mot den siste toppen. Leo i tet (som vanlig) setter kursen opp mot den siste toppen, mens jeg må fylle opp vannflasken før jeg kommer etter. Rimelig amatørmessig brydde jeg meg ikke om å ta av fleecejakken når det begynte å bli varmt, og nå blir jeg overopphetet på den siste oppstigningen. Men det går fort å finne toppen her også synes jeg. Alt i alt var de siste 3 toppene veldig lette, og en positiv overraskelse! Blid jente på toppen! Alle 7 søstrene besteget! Vi kan fornøyd konstatere at alle de 7 søstrene er besteget! Endelig - 7 av 7 Ned fra topp-partiet gikk det fort! Vi furte ned snøpartiet og 150 høydemetre ble tilbakelagt på noen sekunder! Furing... Hanna tar bilde av min glideferd ned fra toppen. Det eneste jeg etterlater er et scooterspor.. :)
Solen er nå på vei opp over horisonten. Vi hadde opprinnelig planlagt å kjøre rundt over til Mosjøen og E-6 og Tosenveien hjem, men innser at det vil være galskap etter denne kraftanstrengelsen. Et stykke ned i fjellsiden ringer vi å bestiller drosje om 3 kvarter for å skysse oss bort til bilen som står på Sørvik. Vi innser etter hvert at vi ikke vil rekke det på så kort tid, og Leo er så grei og sprek at han løper ned til drosjen og henter bilen! Løper en halv time etter å ha gått alle de 7 fjellene.. Han kommer ned 45 minutter før oss! Vi derimot, tar oss veldig god tid ned fjellsiden. Det er langt å gå. Vi passerer Grytfoten og vi snakker om hvor flott det er dette å kunne gå fra vinterlandet der oppe og ned til de grønne trærne og sommeren, mens solen henger over horisonten. En ny dag. En rype sitter på en stein og synes ikke å ense at vi snakker eller tar bilde av den. Leo og jentene legger seg i gresset ved kraftstasjonen, mens jeg setter meg rett i forsetet og sovner før jeg får trekt opp soveposen. Kl 0815, altså bare noen timer senere, sitter vi på ferja fra Tjøtta! Ikke så mye fart i oss da, men for en fin tur, og for en fin dag! Vi var de første som gikk 7 søstre på langs i år. Anbefaler at man venter til senere på året med denne turen, slik at man slipper unna en del av den våte snøen. Jeg kontaktet forøvrig turistinforasjonen i Sandnessjøen som sendte oss Diplom for vel utført bragd! Takk for turen! Forkjølelsen kom etterpå...til gangs..:) Ja og så kom Diplomen!

7 søstre på langs: Breitinden / Stortinden (910), Kvasstinden (1010), Tvillingene (945 og 980), Skjæringen (1037), Grytfoten (1019), Botnkrona (1072 m.o.h.).