Ruter dag 1 |
Ruter dag 2 | Om denne turen | Andre turer i samme området | |||
Padlerute inn fjorden 14,2 km |
8 Km rolig gåing![]()
|
2,3 km padling og ca 9 Km trasking | 12,2 Km padling |
Denne turen var ikke godt planlagt. Av og til drar jeg hjemmefra uten helt å
vite hvor jeg skal starte. Alternativene var mange. Storbørja, e![]() |
Mosjøen til Brønnøysund 23-26 Juli 2006
|
|
Onsdag 13 Juni 2007 | ||||||
Friheten med å hive båten på taket og bare dra av gårde er stor! Kajakken
veier bare 22 kg og kan hives ut hvor som helst bare det er litt vann.
Lasteevnen er også stor og så kommer man seg steder man ikke kommer seg med
større båter. Det var reklamen for kajakkpadling.
Jeg setter ut ved Fjord Seafood sin base ved Skomovika. Det er bårer på fjorden og jeg får de inn på siden. Min nye kajakk er mer skrull enn de jeg har brukt før, og har en helt annen gange i vatnet. Skrogformen er annerledes, og det er mindre spring i båten, som gjør at den har mindre løft i bårene. Samtidig virker den mer retningsstabil. Rorsystemet er også annerledes, og setet er en helt annen patent. Jeg har fått justert på setet og funnet en sittestilling som passer for meg.. Dagen før hadde jeg en ganske tøff tur på Kyvika i stor sjø, og jeg følte meg trygg i kajakken. Jeg er derfor ikke redd for å legge ut på Velfjorden selv om jeg får bårene rett inn på siden. Jeg laster inn det jeg skal ha med og legger ut. Jeg synes fjorden er bred og dryg! Det er så rart når man ikke har noen referanser. Det virker som man padler og padler men ikke kommer frem i gjennom vatnet. Jeg får ikke til å sjekke GPS'en så ofte, siden jeg har nok med å holde åren.
Endelig kommer neset nærmere og jeg kan svinge inn mot Storfjorden.
I fra å bli kastet opp og ned på Velfjorden, får jeg nå vinden i ryggen og jeg kan bare gli inn fjorden. Når det er sånne forhold padler jeg lite, men bare koser meg. Sittestillingen er god, og det er det viktigste. Det er mye å se på. Bekker som sildrer, ospeskogen som blafrer med bladene og fuglene som kvitrer. Jeg glemte MP3 spilleren min, men savnet den ikke denne dagen. Jeg har fiskestangen stående bak ryggen, men bryr meg ikke om å hive ut spinneren. Deter så behagelig å være lat og bare drive inn med bølgene og vinden i ryggen.
En gammel fraflyttet fiskerstue. Sikkert nå brukt som fritidsbolig. Fikk følgende info fra Kjell N. om denne plassen:: Gavlsjøen. Tidligere et småbruk. Fritidseiendom idag. Eieren er barnebarn til de siste som bodde her. Husene som du så lenger opp er hovedgården og den heter Gavelen. Det skulle ikke rare flekken til før de bygde hus før i verden. Det ligger også hus langt oppi fjellsiden her ser jeg neste dag, når jeg er på fjellene på motsatt side av fjorden.
Her har det nok også vært et hus en gang i verden. Takk til Kjell N for følgende info: viser Almlia. Tidligere gård. I Almlia finnes det store rydningsrøyser. Fraflyttet ca. midt på 50 tallet. Siste bruker var Arne Klausmark.
Jeg er ellers overasket over at fjorden er så åpen. Jeg trodde fjellene skulle stupe mer ned i sjøen og at det skulle være mer vegetasjon, men det er svært skrint og lite skog. Enkelte steder stuper fjellene rett ned i vannet, avbrutt av små viker med "rullesteins" strender.
Når man kommer helt inn i fjorden endrer terrenget seg radikalt. Fra vanlig fjord til stor-ur. Stedet er også kallt "Storurda. "Storurda" - Klikk på bildet for å se. Stedet minner meg om slik det så ut på Svalbard foran breisen som stadig kalver. Rett over denne ura er det en ganske så bratt fjellvegg opp mot Storvikfjellet. Helt innerst kommer Storfjordelva fra Lappskarddalen osv. og det ligger noen fritidsboliger osv her inne nå. Midt i fjorden ligger Storfjordholmen. På motsatt side av fjorden er det en kritthvit sandstrand. Snakk om kontraster. Det er store steiner på stranden her ved elva, men to steder er det ryddet "båtstø", og jeg finner en slik en. En kort tid etterpå er teltet på plass. Jeg har med noe "reservemat" som frister som jeg spiser.
Etter en kopp kaffe eller to tar jeg bena fatt og rusler opp. Jeg følger elva et stykke. Det ligger en hytte for seg selv inni skogen her. Brebladet til høyre. Et fint fjellterreng. Jeg må av med skoene for å komme tørrskodd over elva. For et nederlag! Opp brebladet som jeg gikk på ski i vinter. Sjekk bildet tatt i vår.
Jeg har litt løse planer for denne turen. Jeg har studert dette fjellet som kalles Storfjellet. Det ser litt småbratt ut opp fra Storfjorden og jeg vil ta meg en tur på det en annen gang. Likeledes har jeg tenkt på å ta en tur inn skardet som kalles Lappskarddalen, men føttene setter kursen i mot Langvatnet. Der har jeg vært 4 ganger før nå, men det frister altså en gang til...
Kystfurua er så mye penere enn granen synes jeg. Furua hører til her og er hardfør som tusan. Det er mye av den i dette området, men den er vel kanskje også sikkert brukt til husbygging og ved i tidligere tider. Jeg har ikke pakket for noen sommertur denne gangen. Når jeg padler er jeg svært godt kledt, for å tåle en ufrivillig dukkert. Når jeg nå skal på gåtur har jeg ikke shorts... så jeg går i boxeren :). Sannsynligheten for å treffe folk er forsvinnende liten. Men jeg snur på det og tenker at sannsynligheten for at andre skal treffe en mannsperson gående i boxershorts her inne er enda mindre..! (?)
Nok en gang ved nydelige Langvatnet... Jeg har hørt snakk om at det skal ligge en hytte her fra krigens dager, men den har jeg enda til gode å se. Den må i så fall være godt skjult... Det er litt rart å være her igjen. Før har jeg gått fra Andalsvågen e.l. for å komme hit, men denne gangen altså fra fjorden på andre siden. Det er ikke langt biten ned til Auslia her i fra, og det var vel antageligvis ikke uvanlig at folk gikk over her før i verden. Det er varder som er mosegrodde som kan tyde på det. Jeg er snar her ved Langvatnet...Det er godt å rusle her i bare trusa med fiskestangen. Det ligger en stor svart sky over Snøfjelltinden. Tipp om jeg har lyst til å gå opp den ryggen en gang til... men jeg slår det i fra meg. I stedet setter jeg kursen mot Klavessmarka og Blesbergan, mot vest. Jeg får mobildekning og ordner med en del ting, og jeg må tilbake til sivilasjonen neste ettermiddag viser det seg. Fra Blesbergan
Jeg rusler langs denne ryggen og ned mot dalføret som kommer fra Klavesmarka. Jeg innbiller meg at elva skal renne ned i Storfjorden her, men det gjør den ikke. Elva fra Tasslivatnet renner ut i Okfjorden. Det er en stor foss som renner ned i Klavesmarka også, men den får jeg ikke se før neste dag.
Kupert terreng dette og Når jeg kommer ned i dalføret gidder jeg ikke gå opp på andre siden og finne stien opp til hytten eller hva det er som står der inne. Det spiller ingen rolle denne fine dagen... Jeg vil ned til fjorden igjen og ordne meg noe skikkelig mat...
Fra Storfjorden. Storurda til venstre, og sandstranda til høyre med holmen midt i.
Det ligger mye søppel og skrot her. Blåser også fra fiskeoppdrettsanlegget lenger ute i fjordtarmen. Når jeg kommer til elva er den fortsatt for stor til at jeg kan komme tørrskodd over - jeg går opp til noen stokker som er lagt over elva.. Jeg bestemmer meg for å gjøre et forsøk på balansegang over disse stokkene. Og det går bra..
Her går jeg over.
Jeg ordner meg et utmerket festmåltid - godt fornøyd med dagen. Det er så snedig at man bare kan padle inn hit og deretter gå over til Vevelstad rimelig fort. Det ble en nydelig kveld ved fjorden. Jeg måtte bære kajakken høyere opp. Det er ikke første gangen jeg blir lurt av at flomålet er dekt med gress. Det er så ferskt vannet her ved elva så det flør mye høyere enn det ser ut som.
|
||||||
Torsdag 14 Juni 2007 | ||||||
Jeg sover som vanlig som en stein i teltet. Det er godt å våkne til en ny
dag. Kaffen er kjapt på kokings og jeg varmer noe av middagen fra dagen før
til frokost. Fjorden ligger blank og fin. Jeg har planer om å komme meg på
Sildkovtuva i dag, og det gjør jeg også.
Slagskipet klart for avgang.
Fjorden er speilblank og det er godt å padle. Mens jeg karrer meg utover ser jeg en bukt og begynner å studere kartet for å se om jeg ikke kan stikke påå fra denne bukten og til toppen. Det skal la seg gjøre.
Storvika - Her går jeg på land.
Jeg følger elveløpet oppover dalføret. Langs med elven er det mer kratt og tett granskog, men elven er såpass liten så jeg kan gå i elveløpet opp til ca 200 hm.
Jeg tar følgende panorama ned mot der jeg kommer i fra. Sjekk fossen som kommer ned mot Klavessmarka.
Storvikvatnet. Jeg langer godt ut oppover her. På kartet er ryggen til høyre kalt Seivikhatten og jeg bestemmer meg for å gå via den. Det er ingen omvei.
Bilde ut mot Velfjord
Så langer jeg ut mot neste topp - som er turens hovedmål - Sildkovtuva... Jeg kommer til en stor varde før jeg vet ordet av det. For å få en avveksling i utsikten går jeg på vestsiden av fjellet og på en pynt står altså denne varden. Fra Tuvfjellet til 7 søstre. Nydelig utsikt fra toppen her!
Mot Spølodden og Kiknesodden
Mot Torghatten og Guromannen.
Jeg må innrømme at jeg faktisk trodde at jeg var på toppen når jeg kom til denne varden, men jeg oppdaget rimelig fort at det kunne jeg neppe være. Hadde jeg tittet på GPS'en hadde jeg sett at jeg manglet en god del høydemetre enda. Vel - ikke annet å gjøre enn å lange ut opp til selve toppen.
på toppen av Sildkovtuva er det ingen varde og det er jeg glad for. Det er rester etter en gammel merkestang og de vanlige strengene og rustne bolter i fjellet. Mot Visttindan - Mye snø enda..
Breivasstinden
Dette fjellområdet som ligger i mellom Sildkoven og mot Børjedalen er nok ikke så mye besøkt tror jeg.. I'll be back :)
Så har jeg bare unnabakken igjen. Ryggen bort til de andre fjellene får vente til en annen gang. Det frister så enormt å gå på Storvikfjellet og Storfjellet også - når jeg først er så nærme, men det har jeg ikke tid til.
Jeg følger elva nedover igjen.
Når jeg kommer ned i skogen oppdager jeg at det faktisk ligger en hytte midt inne i granskogen her. Det spørs om det ikke har vært dyrket mark her før de plantet det igjen. Ikke noen fin beliggenhet, men sikkert lunt for de fleste vindretninger.
Jeg får en rå padletur over fjorden igjen. Ikke noe mer å si om den saken. Det er mye bårer og umulig å få kajakken til å styre rett på grunn av det vindfanget liggeunderlaget bak ryggen min gir.
Det kaster svært godt på seg. Velfjorden kan være røff når han står rett inn sånn. Jeg ser på loggen at jeg allikevel har holdt god fart, selv med bårer og vind i fra siden. I unnavinden på surf har jeg vært oppe i 4-5 knop uten at jeg har tatt i noe spesielt. Det var godt å legge til på stranda og strekke på beina! Litt lengre i armene enn når jeg dro.
|