Klokken er litt over halv tolv og jeg er på tur. Været er høvelig bra i
forhold til hva det har vært de siste dagene. Desverre er det en dis som
ligger og som også var meldt, noe som gjør at bildene ikke blir sånn som jeg
kunne ønske. Det har regnet enormt mye i
det siste, og jordene og myrene står fulle av vann. Startpunktet for denne
turen er det samme som for Gravtinden, og jeg følger rødmerkene oppover.
Jeg hadde løselig planlagt å gå mellom Gravtinden og Grønhatten. Det
betyr at jeg først må opp på over 300 meter, før jeg går ned omtrent det
samme til Svartdalen.
Jeg
legger Hongset bak meg.
Etterhvert forlater jeg rødmerkene og kommer til topp-punktet. Her kunne
jeg holdt til venstre og ned til enden av Ursvatnet, men jeg tar ikke
sjansen på det siden jeg ikke visste om det var bro der. Det er merket sti
over elva men ikke merket bro. Jeg var å forhørte meg om korteste vei, men
glemte å spørre om det. Uansett. For meg spilte det ingen rolle. Fjellet lå
der, og en omvei kunne jeg klare.
Om jeg holdt til høyre vil jeg komme inn på en gammel sti, der
"Ødegårds-løpet" går når det blir arrngert.
Tok følgende panoramabilde. Det viser fjellet og ruten jeg gikk denne
fine sensommerdagen.

Og her er inntegnet ruten jeg gikk ned fra dette utsiktspunktet

Ruten ned var jeg veldig heldig med. Jeg oppdaget etterpå at det var nok
av flåg og ulendt terreng her, så jeg var heldig som traff så rett på.

Trær med masse rogn på. Hva slags værtegn er det
mon tro? Lite snø til vinteren kanskje.... ?
Etter hvert kom jeg ned til en gammel overgrodd skogsbilvei. Lite sti å
se fra Ødegardsløp, men jeg fulgte vannet bortetter. Det var særs ulendt
enkelte steder, og Ursvatnet hadde høy vannstand, så jeg måtte vade
enkelte steder, men måtte ikke av med støvlene..

Langs Ursvannet.

En ting var det nok av; nemlig blåbær.
Etter hvert kom jeg til en ufarbar fjellskrent. Det var antydning til sti
opp mot kløften der det kom en bekk ned, og jeg fant ut at jeg skulle følge
denne stien oppover for å se hvor jeg skulle ende.

Her har det vært folk før meg ja :)
Jeg kom etterhvert til gården Lisltåmåslia som er et fraflyttet og for
lengst nedlagt gårdsbruk. Det var låst, og jeg gikk videre. Jeg begynte nå å
se om det ikke kunne være en mulighet for å gå opp på Hardangsfjellet fra
denne gården. Og det viste seg at med litt klyving var det greit å komme seg
opp på aksla opp mot fjellet.
 
Aksla var helt grei å følge. Var litt spent på overgangen opp mot selve
fjellet, for det så bratt ut, men det gikk helt greit. Se bildet under.
Jeg tar samtidig noen bilder mot kjente fjell som dukker opp i det fjerne
Etter hvert dukket varden opp og jeg var klar for å knipse noen
topp-bilder. |