Av og til tar jeg turer som er lite planlagt. Denne gangen visste jeg bar at
jeg måtte finne en motbakke for å komme i litt bedre form. Noe sent - men
bedre sent enn aldri. Det venter en fordømrade lang motbakke på Jan Mayen
nå! Og i skrivende stund står storsekken klar for avmarsj. Den blir tung!
Jeg svinger inn i mot Dalbotnan på denne smågrå dagen, og har halvveis tenkt litt på Lysingen eller
kanskje dette fjellet som jeg altså havnet på - jeg er usikker på hvordan
det er her.
Jeg
passerer dette skiltet og da er jo saken grei! Jeg kjører inn her og
parkerer.

Klikk på bildet for å lese teksten
Litt av et navn på den fossen! Jeg fikk lysst til å dra tilbake en gang
når sydvesten tar skikkelig tak for å ta bilde av den. Kjerringmiga :)
Jeg studerte ikke kartet over så nøye. Tilfeldigvis ligger
Velfjordskartet i bilen (Dette området dekkes av Velfjordskartet), og jeg
tar det med meg sammen med GPS'en som henger i vesken sin i beltet. Klok av
skade har jeg alltid denne festet i reima i tillegg til å ligge i denne
lille vesken på beltet. Et for dårlig arrangement skal det vise seg :)
Jeg tar et panoramabilde

Jeg durer rett opp i gjennom skogen her, men jeg skulle vel heller valgt
å gå langs med denne skogsbilveien som går opp i gjennom lia her. Det hadde
nok blitt lettere.
Jeg kommer etter hvert inn på veien igjen og følger den oppover.

Et gjerde må passeres. Skogen er ganske tett så det
er ikke så god utsikt enda.
Oppe på "fjellet" - et panorama mot de kjente
kystfjellene fra en litt annen vinkel. Navn på fjellene.

På toppen her var det ingen varde. Helt greit egentlig. Tydelig at det er
mest krøtter som ferdes oppover her.

Et bilde tilbake der jeg kom i fra - inntegnet hvor jeg omtrentlig gikk
denne dagen.

Fra
toppen mot Dalbotnan osv
Jeg er snar på toppen. Jeg går uten mat - kun en appelsin i lommen.. Jeg
studerer kartet og ser at det skal være mulig å komme seg ned via
Øvredalskardet og jeg setter derfor kursen ned her.
Bilde i mot Grøndalsfjellet og Sæterfjellet - blant
annet.


Det er mye ur i fjellskardet ned her og noe trasig å komme seg fram. Jeg
tar det piano for å spare bena. Ønsker ikke noe uhell nå rett før storturen.
Et
stykke ned i lia oppdager jeg at jeg har mistet GPS'en min - og jeg må snu
og lete etter den. Det viser seg at den ligger ved et gjerne jeg smatt
under. Den var heldigvis under oppsikt :)

Kjerringmiga :)
Jeg
følger dene gangen krøtterstien ned igjen. En fin tur. |