Ruten vi gikk

Denne gangen hadde jeg på GPS'en hele veien så sporloggen viser hvor vi gikk disse 3 dagene. Lill var ikke med på Jøtulfjellet, men gikk i stedet over til Tosenfjorden, så den ruten er ikke her da.

Stortuva (804) 5 sept 2005

Storvatnan - Stortuva og Hardangsfjellet, 17-18 Mai 2007

Det har vært eventyrlig varmt og fint de siste 14 dagene. Jeg har vært bortreist men nå endelig var det mulighet for en liten fjelltur i dette området. Turplanene har vært mange, og vi var til det siste i tvil om hvor vi skulle sette kursen, men det ble altså inn hit til sist.

Oppstart ved Hongbarstad. I sandaler og shorts.

Vi har foran oss en ganske lang skogsbil vei som går inn i gjennom granskogen her. Sist jeg var her inne dreide jeg av mot Groholmyra og gikk på Stortuva, men denne gangen skal vi altså gå veien helt til endes, før vi dreier av mot høyre og opp lia mot vatnan som ligger på høydedraget mot Søbergsvatnan.

Et stykke bort i veien stopper vi og justerer sekken til Lill. Hun leverer meg solbrillene sine som - forsvinner. Noen kilometer inn i skogen skal hun ha dem igjen og de er søkk borte. Jeg setter i fra meg sekken og går kjapt tilbake og leter etter dem helt til jeg ser bilen men uten resultat. Brillene er forever tapt.. forever vil si til om søndagen da vi finner dem igjen :)

En dum og tam elgkalv står og følger med oss når vi kommer opp veien der. Han enser oss ikke selv om vi roper til den på skøy. Et lett bytte til høsten for de som driver med jakt.

Ved veis enda. Vi skal opp til høyre her. Stien starter ved noen stokker som ligger over bekken

Når vi kommer til enden av veien er det på med skikkelig fottøy. Vi har en fin marsj foran oss opp lia, og vi gruer oss vel kanskje litt til den kneika som det ser ut til at det er. Det er en god gammel sti som vi følger opp. Ikke så mye tråkket på de siste årene ser det ut til.

Før vi aner det åpner terrenget seg og vi kommer inn i et nydelig fjellterreng. Kveldens siste solstråler ligger over fjellene og det er lett å gå. Det er har vært tørt så lenge så selv de våteste myrer er blitt tørre.

Vi ser oss tilbake mot der vi kommer i fra.

Når vi kommer opp til Småtjørnan tar vi oss en pust i bakken. Det er en varm fønvind som kommer fra sør, og himmelen er uten en sky. Jeg går i bomullskjorte som kjøler i varmen. Det er lite innsekt enda, og det er ikke så verst å være på tur!

Ved Småtjørnan. Det er bare 1t og 20 minutter siden vi startet, selv om vi surret bort mye tid til å lete etter solbrillene. Så fort lar det seg gjøre å komme fra "urbane strøk" (?) til mer villmarkspregete områder.

Vi går forbi noen små vann før vi går ned til Søbergsvatnet og videre mot Lille Søbergsvatn. Vi stopper ved bekken som renner fra lille og slår opp teltet her på en odde.

Lill overasker med pannekaker og blåbær syltetøy på kveldingen. Bålet i vannkanten gjør at dette blir en svært koselig fredags kveld.

Bål og blåbær og pannekaker :)

Lørdag 9 Juni 2007

Det er duggfall på natta, så vi legger oss inni teltet. Men på nattmorgenen må vi  ut og legge oss i sola og sove der. Det er svært varmt, men heldigvis ikke noe særlig insekt. Jeg sover ganske godt, men varmen er intens. Kan ikke klage på den og etter en tid kommer det litt mer vind - morgenbris.

På morningen er det rett uti for en frisk dukkert. Det er svært varmt og fin temperatur i vannet selv om det kommer smeltesnø ned fra elvene enda. Alle bildene fra denne badeseansen er sensurert :)

Vi pakker nå sekken for å gå på Jøtulfjellet. Vi er ikke så motiverte for det er varmt og egentlig har vi mest lyst til å late oss i varmen, men vi legger allikevel i vei. Etter en kilometers vei, eller to, så blir varmen intens og vi får utsyn over Litle Søbergsvann.

Nydelige Litle Søbergsvann

Vi bestemmer oss ganske fort for å sløyfe hele toppturen og heller hente teltet og slå det opp her.

Lill setter seg i mosen og soler seg, mens jeg, som er så sprek, går tilbake for å hente teltet og alle sakene.

Når jeg kommer tilbake igjen viser det seg at jeg har glemt teltstengene så Lill må allikevel gå tilbake... Vel - vi fikk opp teltet og kom i orden... Teltstengene var ikke der allikevel... Sånn er det å være på tur og sove lite på sommars natta.. :)

Etter at teltet er slått opp og middagen spist overasker Lill med noen gode kaker som hun har dratt med i høyden. Smaker fortreffelig. Nå tar jeg tak i håret og sleper mitt slappe legeme opp. Nå er det ingen grunn til å sløve i varmen lenger. Lill vil være igjen, mens jeg trasker opp på det som er turens hovedmål (for meg), fjelltoppen Jøtul-fjellet.

1750 og jeg er under veis.

Navnene endrer seg ikke nevneverdig på disse fjellene så jeg skriver ikke navn på de følgende 2 bildene.

1807 Det hjelper litt om ikke annet.

1820 og jeg får en annen utsikt mot andre siden etter hvert.

Oppstigningen går lett, men jeg synes allikevel ikke at formen er slik den skal være for tiden. For mye mat og for lite trim får skylden, samt generell latskap. Håper det skal hjelpe senere i sommer.

Mere vinterlig her oppe

På en måte er det litt som å stille tiden litt tilbake når man kommer opp i høyden. Bjørka er bare såvidt utsprunget, men i melom snøflekkene er det store grønne gress-sletter. Fjellet våkner til live fort i disse varme dagene.

Bekkene renner mellom berg-glippene.

Det er et godt terreng å gå i, og etter en stund åpner det seg opp i mot sør. Det er slike utsikter som gjør det bryet verdt å vandre i fjellheimen for meg. Like mye som å ha vært på "toppen", er det gleden av å få sett de samme traurige fjellene fra en ny vinkel som gir turen bryet verdt.

Når jeg ser ut over så kjenner man seg igjen og husker fra andre turer man har vært. Kanskje på en annen årstid, eller kanskje i kajakk eller kanskje bare en fisketur med båt. Uansett er det noe unikt som gir en ekstra dimensjon til bare det å stå på en fjelltopp og knipse bilder.

1840:Flott utsikt dette.

Så mens man går der i sine egne tanker kommer man plutselig over en eldgammel mosegrodd pekefinger som står rett til værs. Satt opp for å merke en gammel ferdselsvei over dette fjellet, eller er det en grensevarde? Ikke vet jeg, men den gjør meg ikke noe.

Pekefingeren..

En brukt haglepatron ligger rød og blinker i sola. Jeg putter den i lomma - den har ikke noe der å gjøre.

Jeg må nå ned en god del før jeg kan ta fatt på selve "toppen". Den stigningen er slakk, og med en god del snø. Må jo være et flott vinter-terreng dette.

Så kommer plutselig en kongelig varde opp med Heilhornet i bakgrunnen. Jeg tipper at varden på Tuvfjellet en gang har vært like så stor som dette før den raste i sammen. Vardene i Bindal er store og jeg har ofte lurt på om det har vært et prosjekt på gang for å bygge dem sånn.. Proffe varder som er bygd for å vare..

Jeg har gått opp med shorts, T-skjorte, en kopp og en pose nøtter og selvsagt kameraet. Det er sjelden jeg ferdes så lett, men med det været som er nå er det ingen fare for å bli overasket av dårlig vær...

Mulingen som vi var på for en 14 dagers tid siden, men Vassås kirke i bakgrunnen.

Mot Heilhornet og andre markante Bindalsfjell. Det er utrolig å se hvor mye snø som er smeltet bort på disse ukene! Seterenesfjellet i forgrunnen.

Breivasstinden

Mot Hardangsfjellet. Vi skimter 7 søstre i det fjerne og også Høyholmstindan..

Mot Torghatten og Vega. Se antennen på Gullsvågfjellet

Jeg rusler over til tvillingtoppen, som er like høy som hovedtoppen og tar et bilde tilbake.

Klokken er 1940 - og jeg rusler ned igjen.

Jeg langer godt ut nedover snøen. Går i en videre sirkel mer mot vest denne gangen - for å få bedre utsikt mot fjorden.

Skyggene begynner å bli lengre når jeg forlater dette vinterlandet. Isen ligger i skyggepartiene.

Jeg får en SMS fra Lill om at hun har gått over til Tosenfjorden og vil være nede omtrent på samme tid som meg. Hva skulle man gjort uten teknologien! :) Spørs om vi hadde klart oss. Hun er forøvrig helt mot kanten av fjorden og ser ned mot Repphålet, der det er en del fiskere i sving.

Når jeg kommer ned sånn i 2130 tiden, blir det matlaging og tidlig kveld. En utrolig fin dag dette også.

Lill sender meg følgende Mobilkamerapanorama.. :) Ble ikke det litt kult?

Søndag 10 Juni

Det regner litt om natta. Heldigvis har vi ikke noe liggende som ikke tåler regnet. Jeg sover som en stein, mens Lill er tidlig oppe og leser en bok i sola. Det er litt skiftende vær.Til og fra med skyer. Egentlig perfekt vær for å gå i. Det er vemodig å gå ned alderede nå, men Lill overasker med et Kinderegg som hun har bært opp!

Badetemperaturen er det ikke noe å si på..

Ut på dagen pakker vi pikkpakket vårres. Det ser ut som det skal komme en regnskur så for å unngå at det skal begynne å regne mens vi pakker finner vi ut at vi skal legge avgårde ned igjen, og heller stoppe ved Småtjørnan og spise litt.

Vi forlater Søbergsvatnan for denne gangen.

Småtjørnan

Latsabb sløver i vannkanten.

Vi spiser noe mat her også, før vi setter bena ned mot stien.

Lill holder på å lærer seg GPS og tar en vandrings i rundkjøringen på enden av veien for å se om det passer med kartet. Og det gjør det selvfølgelig :)

Dette er et svært lite besøkt område, som helt sikkert tåler mer besøk. Det er kanskje mindre folk her i løpet av en sesong enn inn i Lomsdalen. Stiene, eller mangelen på stier og merker etter folk kan tyde på det.

På sånne fine solskinnsdager er det fint uansett hvor man er, men skal man først ut i godværet og på helgatur er dette området virkelig verdt et besøk.