|
Ruter |
Om denne turen | Andre turer i samme området | |
|
|
Denne turen var godt planlagt, men ikke til Storvatnet. Vi skulle til Lande og padle over Tosenfjorden til Kolsvika og bestige noen av fjellene i området der, samt gjøre oss kjent i et for oss nytt området. |
|
|
| Torsdag 17 Mai 2007 | |||
|
Dagen før (16 Mai) hadde Lill sin aller første padletur. Vi padlet Navan
vatnet rundt. Det gikk veldig bra, men nå skulle vi sette kursen over
Tosenfjorden fra Lande under helt andre forhold. Sterk vind gjorde at det
var for mye bårer til padling på Tosenfjorden, så da ville det bli Plan B.
Selv om strekket bare er noen få kilometer, kan fallvindene bli svært sterke
her, spesielt ved Østavind som nå Vi kjørte tilbake til Storvatnet og Kalbekkvika, der jeg og Sindre hadde en svært fuktig padletur for snart ett år siden. Det er nesten så vi føler at kajakkene protesterer når de skal ut i vannet her igjen. De har aldri vært de samme etter at vi padlet ned Sauselva med dem!  |
|||
 Det
var ikke sånn jeg lærte deg å gå opp i kajakken!En av fordelene med å ha med Lill i kajakken var at hun kunne ta all den tunge bagasjen. Vi lemper alt som er noe vekt i opp i hennes kajakk. Noen pils er det selvsagt også plass til. Det er en av de store fordelene med denne formen for friluftsliv - man slipper å tenke vekt. Det er godt å komme av gårde. Målet er klart. Det idylliske Mjåsundet mellom Fjellvatnet og Storvatnet. Det er ikke mye folk her inne nå på denne årstiden, og vi har vannet mer eller mindre for oss selv. Vi bruker ikke lange tiden bort til Mjåsundet. For en kontrast til forrige gang jeg og Sindre var her, og for en kontrast til sist jeg og Lill var her på ski på isen. Et nydelig innlandsvann dette. Man får litt følelsen av å være utenfor allfarvei. Ingen hytter utenom ved starten av vannet, og suset fra elvene fra Tuvfjellet gjør at man får litt villmarksfølelse.
Lill ...
....og...
...Sindre i fint driv. Hvor er 17 Mai flaggene? De ble avglemt, men det ble et litt spesielt 17 Mai tog ut Storvatnet denne flotte dagen. I stedet for pølser og is, tok vi en stor is på bensinstasjonen i Hommelstø før avgang. Og i stedet for 17-mai taler ble det mye dårlig intern-humor som vi pleier når vi er på tur. Vi sonderer litt før vi bestemmer oss for å gå på land på andre siden av Mjåsundholmen.
Vi ser den flotte Mjåsundholmen med hvit sandstrand i bakgrunnen. Her har jeg teltet mange ganger før. Ikke lenge etter er teltet slått opp og vi diskuterer litt hva vi skal finne på.
Teltplassen
Jeg har studert terrenget og kartet og funnet ut at vi skal gjøre et forsøk på å komme oss opp på Stortuva (Tuvfjellet) fra land her. Det ser overkommelig ut, men noe bratt vil det bli enkelte steder. Terrenget oppover er som en mosegrodd urskog. Det er hogstfelt her inne og det er på langt nær urskog, men terrenget preges av fuktig gammel skog med flåg og bekker som renner i mellom skjeggete graner og furuer. Inn i mellom er det mye nedfallskog og store steinurer som må forseres og vi strever litt med å finne tak for å dra oss opp de bratteste partiene.
Et lite portrett av meg selv.
Et lite - stort bilde ut over Storvatnan et stykke opp.
Det er svært bratt opp i gjennom fjellsiden her. Vi får mange høydemeter på kort tid, og ikke lenge etter kommer vi inn på store snøfelt.
Terrenget studeres for å finne farbar vei opp fjellsiden.
Nytt panorama med utsikten over fjellene. Ruten for neste dag er inntegnet samt noen navn på kjente fjell rundt oss.
Vi finner oss en snørenne som er ganske bratt opp. Sindre sparker spor mens vi følger på. Svarten så sprek han skal vær han karen!
Her er det ganske så bratt. Vi får tatt 150 høydemeter bare i denne bratte snørennen.
Hva er vel 17 Mai uten en skikkelig snøbyge! Her kommer nedbøren drivende inn over Hardangsfjorden.
Vi får toppen til høyre på dette bildet. Lill finner ut at hun skal stoppe her og vente på oss mens vi er på toppen. Hun vil heller nyte utsikten mot Bindal i stedet for å slite seg de siste 40 metrene opp til topp-punktet.
Varden er like nedfallt som sist jeg var her, og vi bygger den selvsagt ikke opp heller. Varder er stygge, men de store gamle majestetiske er vel kanskje et unntak, samt gamle merkevarder langs stiene våre.
Hardangsfjorden og Eidvatnet. Det er bare 14 dager siden vi var her inne på kajakk-tur fra Sømna. Jeg tok et panorama horisonten rundt som jeg legger ut som et zoom bilde. Dette er bilder som er lagret som en exe-fil. Man lagrer dem på harddisken og åpner dem. Deretter kan man zoome inn med musen ved å holde Shift tasten nede samtidig som man tar musen opp og ned... For andre toppbilder - se andre Tuvfjellsiden Jeg og Sindre er ikke lenge på toppen. Vi setter kursen ned igjen og Lill kommer etter. Vi tar oss en liten pause her. Rett i koppen - Solbærtoddy. Snadder i snødrevet dette.
Det er utrolig bratt nedover her. Sørpesnø og våt kornete snø. Vi hopper, men best så det er begynner jeg å skli på baken. 150 høydemetre går fort, med snøspruten rundt føttene. Dette er artig!
Lill i farta. Vi ler mye av dette. Søkke blaute på føttene, men vel verdt det!. Det er som å fure på en stor snødunge og store mengder snø drar vi med oss nedover. Ikke helt ufarlig om man ikke klarer å stanse før man er helt nede!
Vi ser faktisk sporene e6tter denne furingen fra Hardangsfjellet dagen etterpå. Et spor som forsvinner fort...
Vi holder god fart nedover, og nedbøren gir seg etter hvert. En regnbue henger over Kalbekkvika, og det tegner til å bli en fin kveld her inne.
Foto Lill
Foto Lill Det er en nydelig kveld og vi tar det med ro nedover fjellsiden og "urskogen".
Det vaker noe voldsomt på vannet denne kvelden. Sindre har med seg en stang som han kaster litt med, mens vi fyrer på bålet og konsumerer noe av ballasten i kajakken til Lill!
Vi er søkke blaute på bena og det gjør godt å tørke skoene ved bålet.
Om natta fryser det skikkelig på og det ligger et islag på kajakkene. Det
legger seg et tynt lag med frostrøyk over vatnet og stemningen er nesten
trolsk.
En fin 17 Mai dette :) Lill er svært flittig med kameraet denne kvelden. Om hun ikke tar bilder av fiskekroker finner hun andre ting å forevige!
|
|||
|
Fredag 18 Mai 2007 |
|||
|
Neste dag sover vi lenge - jeg og Sindre om ikke annet. Lill er oppe og har
et stort bål når vi våkner, med kaffen kokt og all ting. Det tegner til å
bli en fin dag, men mye vind. Jeg sjekker værvarslingen og den lover østlig
kuling i løpet av ettermidddagen. Jeg nevner ikke noe om det til de andre.
Vi får ta det som det kommer!
Hardangsfjellet i bakgrunnen. Vi gjør oss klare for "avmarsj". Jeg lemper en masse storstein i kajakken til Lill så den skal bli mest mulig stødig Det blæs ganske så friskt allerede så vi mer seiler enn padler bort mot Fjellvatnet og den forlengst fraflyttede gården "Fjellet". Dette er nå en del av den store eiendommen til Plahte. En av Norges største private eiendommer.
Sindre som vanlig med hodet i kajakken når jeg skal ta bilde.
Vinden begynner nå å ta godt tak og bølgene bryter mer og mer. Det er varm østavind og råkk. Fallvindene kommer ned fra Tuvfjellet.
Det er godt å gå opp i gjennom, og i starten er det som en sti.
Et svært mye brukt dyretråkk - ut i fra sportyder Sindre både rein og elg.
Litt opp kommer vi til et åpnere område der det tydeligvis har gått et stort snøras.
Store mengder med trær ligger bøyd ned, mens ungskogen kommer opp og gjør et nytt forsøk på å overleve her under fjellhengene.
Vi holder vel ganske god fart opp her. Det er ikke så bratt som dagen før, så vi kan holde litt hardere tempo. Litt opp i lia tar vi en pause. Her ved Lalielvas kilder. Siste rest av snø renner ut - det tiner fort når det er østavind og varmt og sol.
Denne lia opp er utrolig god å gå i. Nesten synd den ligger så langt unna folkeskikken, for dette er en sti jeg kunne tenkt meg til å trasket en annen gang også! Utsikten er upåklagelig i hvertfall!
Legg merke til vindrossene som driver over Godvatnet og Storvatnet. Han er sterk denne dagen, og skysystemene er typiske for sånne østavindsdager. På dette bildet er ruten inntegnet for dagen vi gikk opp på Tuvfjellet
Jeg tar noen bilder etter som vi kreker oss opp i gjennom denne lia. Det blir mer og mer snø, og Sindre tar benveien opp den råtne snøen, mens jeg og Lill skrår mer over mot ryggen og følger bergtrappene opp. Det blåser mer og mer og østavinden er ikke så varm her oppe som nede ved vannet.
Her et bilde ved varden.
Jeg har tatt bilder her oppe før, og jeg legger heller ikke ut noe særlig med bilder her i fra. Vi forlater den første varden, som ikke står på selve topp-punktet, og rusler til toppen og ned mot Hardangs-siden for å finne litt livd bak en stein. Det er svært kraftig og kald vind. Det gjør seg med noe mat i skrotten.
Sindre og Leo var på Heilhornet på ski for 2 uker siden - fra toppen. Fortsatt noe snø igjen.
Vi går ganske fort ned igjen fra fjellet, og setter kursen mot kajakkene. Vinden river og sliter nå, og det er nok ei som gruer seg til padleturen tilbake til teltet. det går bra, men vinden er svært stygg. det river og sliter og man hører vindrossene som tar tak i trærne på bredden , før den tvinger padleåren over. Jeg tar tau i kajakken til Lill og sleper henne i tillegg, siden hennes kajakk er fullastet med stein. Når vi kommer frem får vi i oss noe mat og jeg dormer av litt i teltet. Rimelig sliten i både armer og bein. Duren fra østavindsråkket gjør at jeg ikke ser det som tilrådelig for Lill å padle videre. Sindre setter kursen mot Kaldbekkvika, mens vi ser det an litt. Etter at han har kommet frem, får vi beskjed fra han at det er helt greit å padle, men noe bølger akkurat ved innløpet til selve Kaldbekkvika. Jeg har en reserveplan i tilfelle for mye bølger og det er at jeg sleper en tom kajakk, mens Lill går på føten til bilen. Og det er slik det blir. Jeg er rimelig lei i armene når jeg er kommet frem. Vi ankommer bilen samtidig.
Kajakkene er pakket og klare for avgang.
Det var en slitsom tur, men verdt slitet! |
|||
Vi
finner sporene våre opp, så vi er sikre på å komme ned på rette plass..
Dette er ikke tiden for å gå feil.
