Om denne turen : Denne turen har vært planlagt i lang tid. Turen var i utgangspunktet planlagt med meg og Torstein. Etter hvert ble det klart at Petter også ville være med, og i etterkant bestemte også svoger Rolf og Broder Bjørn seg for å være med. Torstein kom tidlig med ide'en om turmål Newtontoppen, og det ble undersøkt med alternativer for å komme dit. Bjørn og Rolf kjørte sitt eget løp på de to dagene vi var på Newtontoppen.
| Lørdag 1 April | Søndag 2 April | |
| Bilder fra Svalbardoppholdet | Fra Longyearbyen til Newtontoppen | Pyramiden - Von-Post bre-en - Longyearbyen |
 |
|
| Lørdag 1 April 2006 | |
|
Neste morgen var vi klare i 0800 tiden. Etter en bedre frokost i restauranten dro vi ned til Spitsbergen Travel der Sveinung sto klar med scootere og utstyr.
En fordel med å være på tur med røykere er at de stadig må "lufte" seg.... :)
....og mens vi ventet på drosjen hadde vi ikke annet å gjøre enn å fotografere hverandre og se frem til turen.
Etter å ha prøvd scooterklær, hjelm, balaklava og scooterstøvler var vi klare for tur. Sveinung hadde gjort alt klart på forhånd med telt, mat osv. Vi skulle ha med 3 sleder slik at 2 av oss måtte dra på en slede med bensin og bag'ene våre. En ekstra slede for sikkerhets skyld.
Vi fyrer i gang for første gang. Råe maskiner!
Været var fortsatt kaldt med litt vind. Meldingene var litt ymse og det var meldt mildere fra Søndagen av. Intet godt tegn. Det hadde vært fint vintervær den siste uken, men været kan man ikke gjøre så veldig mye med.
Klokken er 0940 og vi er endelig på tur. Vi tar en kjapp pause ved den gamle flyplassen for Longyearbyen i Adventdalen. Mot Adventdalen. Fint føre og mange scootere ute.
Tilbake mot Longyearbyen.
Etter en tids kjøring kom vi til Sassendalen og Fangsthytten Fredheim. |
|
|
Ved Fredheim og Tempelfjorden. Vi hadde en kjapp stopp her også. Normalt går ruten nå over Tempelfjorden (en av flere fjordarmer til Isfjorden)på isen men grunnet lite is gikk nå ruten over Coloradofjellet og videre til innerste delen av Tempelfjorden.
|
Sassendalen er et av Svalbards beste områder for jakt på
reinsdyr og rev. Russiske fangstmenn har brukt området fra begynnelsen
av 1800-tallet, senere kom også norske fangstmenn til området. Ved
Sassenfjorden ligger fangststasjonen Fredheim. Dette var hovedstasjon
for den legendariske fangstmannen Hilmar Nøis og hans to koner, først
Ellen Dorthe, så Helfrid. Nøis hadde 37 overvintringer på Svalbard.
Fredheim er en av de best kjente fangststasjonene med to generasjoner fangsthytter. ”Danielbua” er den eldste. Hytta er en enkel bygning og et godt eksempel på en fangsthytte fra før første verdenskrig. ”Danielbua” ble bygget av Daniel Nøis, i 1911-12. Den nyeste av hyttene er ”Villa Fredheim”. Den ble påbegynt i 1924. Kongen av Sassen Hilmar Nøis ble aldri rik av fangsten, men han klarte å livnære seg. Han var tiltrukket av friheten og naturen på Svalbard. Livet som fangstmann ble en livsform. Interessen for Svalbard var stor og rapporter fra livet som fangstmann var godt stoff for mediene på fastlandet. Boken ”Hilmar Nøis: Storviltjeger fra Svalbard” kom i 1958 og solgte i 5000 eksemplarer allerede de første året. Hilmar Nøs ble en levende legende.
*) Kilder:
Leif Johnny Johannessen – Villa Fredheim. Hilmar Nøis´ hunting station and home. (Sysselmannen på Svalbard, 1997) Norsk polarinstitutt: www.npolar.no
Publisert 02. januar 2006 © Riksantikvaren
|
|
Oppstigningen til Coloradofjellet var bratt og ikke mindre bratt ned igjen.
Vi måtte pumpebremse og skli ned denne bakken.
Nedkjøringen fra fjellet. Vi ser "Noorderlicht", den berømte båten i isen i det fjerne.
Når vi kommer ned på isen har vi en liten pause. Vi har nå kjørt ca 70 km. Noorderlicht. De svarte prikkene på isen er sel.
Jeg passer på å få tatt et bilde av Isbjørnens hovedrett...
...mens...
...røykerne passer scooterne
Kreativ røyker i kulden.. Torstein foreviget av Petter..
Vi fortsetter vår ferd over mot Gipsdalen. Innerst i Gipsdalen, på ca 230 meters høyde tar vi Lunch
På andre siden av denne moreneryggen er det vi slår leir senere på kvelden..
Lunch-pause kl 13 i Gipsdalen Lunchen besto av Real turmat kjeks og kaffe. Alt smakte fortreffelig.
Motiv fra ferden.
Etter lunchpausen har vi en diskusjon på hva vi skal gjøre. Været ser OK ut. Det ser ut som vi skal ha godværet med oss og vi kjører for toppen i ordets rette forstand!
Astronomfjellet passeres...
Midt på den store tykke Kvitbre'en ved Newtontoppen kommer en steinformasjon opp med det flotte navnet.. "Eplet".... Det er såvidt vi kan skimte den i tåken men det ligger ikke så langt fra... Newton... ;)
Det var rimelig bratt opp mot toppen, og ca 200 høydemetre fra toppen skulle vi parkere scooterne. Snøen var dyp og kornete med løssnø under tynn skare og forholdene var vanskelige for alle sammen akkurat her. En av scooterne veltet her og også en på veien ned senere på dagen, uten den helt store dramatikken og uten skader på folk og utstyr.
Veltet Scooter.
Etter oppretting bar det oppover den siste skråningen. Vi hadde kanskje "fryktet" at det ville være brattere enn det viste seg å være, og før vi visste ordet av det var vi på toppen! Den vanlige "EndeligPåToppen" følelsen uteble denne gangen, og desverre var det dårlig sikt. Bilder som vi hadde sett fra denne toppen hadde vist en helt utrolig flott utsikt over villmarken og fjellene her på Svalbard, men den fikk vi altså ikke med oss. Tåken var tett og intens ising på briller og visir gjorde at sikten ble enda dårligere. Topp-punktet er såpass lite at det lønner seg å klare å stoppe når man når toppen. Fallet ned på andre siden er laaaaangt..
Kl 1646: I stedet for å skrive navn på en masse fjelltopper får jeg nevne navnene på toppgutta! Fra venstre: Petter, Sveinung, Ego og Torstein Selvutløser i stiv kuling og kanskje 10-12 minus er ikke så lett, men bildet ble bra :) Vi hadde brukt 6-7 timer på en tur som man på ski måtte brukt kanskje en uke på bare en vei. Og da kjørte vi ikke så fort på grunn av mye fokksnø...
Hjelm og visir tines over motorrommet på scooteren... Foto Petter
Så var målet for turen nådd og vi satte kursen ned fra fjellet igjen.. Nå skulle man hatt ski, men i stedet fant vi sledene igjen og koblet dem på og kjørte samme veien tilbake som vi hadde kommet.
På veien stopper jeg og tar dette bildet mot Pyramiden. Neste dag passerer vi tilbake samme veien for å besøke denne nedlagte gruvebyen. Irriterende å se at det faktisk er rimelig klart alle andre steder enn Newtontoppen...
Turen til Gipsdalen og stedet vi skulle telte var forholdsvis begivenhetsløs, men selv om vi ikke hadde tatt oss helt ut var vi særs sultne når kvelden kom.
Sveinung gjør klart teltet. Hadde neppe klart å bære dette teltet på ryggen hit..
Til middag fikk vi servert en nydelig finnbiff og ris som var laget på hotellet. Svært praktisk å få dette servert fra plastposer som ble varmet i gryten... Vi hadde kjørt over 210 km denne flotte dagen.
En kald måne hang over leiren...
..mens vi tok en ørliten skarp en før vi skulle legge oss...
..og vi ble ikke fulle.. verken vi eller månen.. ;-)
Selv om det nok hadde vært plass til 4 i teltet, sov Sveinung utendørs. Etter å ha satt opp Isbjørnsvarslere rundt hele leiren og gjort klar børsa...
Sveinung
Vi diskuterte forskjellige turalternativer for neste dag. Enten kjøre over til østkysten for å speide etter isbjørn, eller kjøre over til Pyramiden og også inn til Von Post breen. Vi bestemte oss for det siste. |
|
Teltet
er slått opp. Praktisk å bardunere til scooterne..
