Om denne turen : Denne turen har vært planlagt i lang tid. Turen var i utgangspunktet planlagt med meg og Torstein. Etter hvert ble det klart at Petter også ville være med, og i etterkant bestemte også svoger Rolf og Broder Bjørn seg for å være med. Torstein kom tidlig med ide'en om turmål Newtontoppen, og det ble undersøkt med alternativer for å komme dit. Bjørn og Rolf kjørte sitt eget løp på de to dagene vi var på Newtontoppen.
| Lørdag 1 April | Søndag 2 April | |
| Bilder fra Svalbardoppholdet | Fra Longyearbyen til Newtontoppen | Pyramiden - Von-Post bre-en - Longyearbyen |
 |
|
| Søndag 2 April 2006 | |
|
Natten forløp rolig. Ingen isbjørn og lite action å melde om fra han som sov ute også og vi våknet av at bensinbrenneren var satt til vannkokings ute. Snakk om luksus!
Utsikt fra teltvinduet neste dag..Tatt av Torstein.
Etter en Real frokost gjorde vi klart utstyret for tur til Pyramiden. Den fraflyttede russiske gruvelandsbyen.
Vi kjørte ett stykke opp i dalen til vi kom til løypa og parkerte to av sledene ved løypen før vi kjørte tilbake over breen som vi hadde kjørt kvelden før. Under veis mot fjorden traff vi en lang rekke med skigåere, tydeligvis på langtur med hver sin pulk og med et stort finsk flagg. Jeg kunne ikke fri meg for å tro at de nok hadde en vel så fin tur som oss!
Sledene parkeres.
Første turmål var altså Pyramiden og for å komme dit måtte vi krysse Billefjorden.
Ego etter å ha kjørt snøføyka... :) På Billefjorden. I bakgrunnen Nordenskioldbre'en
Vi nærmer oss Pyramiden. Fjellet Pyramiden til høyre. Vi skimter så vidt anleggsveier i fjellsiden.
Ved "havna" i Pyramiden. Alt er fraflyttet og forlatt, men en fangstmann har tilhold i området i vinterhalvåret. Panorama ved havna:
|
|
 |
Pyramiden er en russisk gruveby som var i drift frem til 1998. Etter fraflyttingen er stedet fullt av skrot og skrammel. Noe av utstyret er demontert og kaiene står fortsatt. Når de forlot stedet gikk det såpass fort at tallerkner sto på bordene og sykehuset ble forlatt med medisin i skapene. I teatersalen er det fullt utstyr med kostymer og biblioteket er fullt av bøker. Etter kort tid brøt folk seg inn for å hente "souvernirer" og ødeleggelsene var ganske store. Nå har sysselmannen i samarbeide med Russerne (som fortsatt eier området) låst av og stengt bygningene. Man har diskutert å få i stand en turistvirksomhet her, uten å ha kommet frem til noe konkret enda. |
|
Så var vi i "sentrumen" og bilde måtte tas.
Lurer på hva Lenin ville ment om tingenes tilstand...
...der han...
....står i all ensomhet og ser ut over Pyramidefjellet og fordums storhet
Panorama fra Lenin's ståsted...
Man får litt følelsen av å være i en spøkelsesby her, og det er jo også det man er. Denne byen er på mange måter mer moderne enn Barentsburg, men gruvene ble aldri lønnsomme. Deretter satte vi kursen tilbake der vi kom i fra. Etter hvert kom vi tilbake til sledene og hektet på dem før vi kjørte til Von Post breen. Nå skulle den tas nærmere i ettersyn, men først var det lunch på en forholdsvis vindstille plass på Tempelfjorden. Panorama mot Von Post breen. Massiv brefront! Legg merke til de små folkene i bakgrunnen
|
|
|
Litt om Von Postbreen: Von Post bre'en eller rettere sagt Tuna breen er en hurtig voksende bre som er en avstikker til Lomonosovfonna. Lomonosovfonna er en av de største og høyest beliggende isfeltene på Svalbard. Det dekker et område på ca 600 km2 De siste årene har breen vokst med 300 meter pr år og tatt over for Von Post breen som hadde utløp på samme sted.. Man mener at klimaendringer kan ha resultert i den enorme volumøkningen på denne bre'en Det rette navnet på bretunga er altså Tunabre'en.. for tiden.
|
 |
|
"Don't eat the yellow snow" (Foto Petter)
Monumental bre. Man får inntrykk av størrelsen når man ser scooteren til høyre...
|
|
|
Så var det å sette kursen "hjemover" Foran oss hadde vi ca 70 km med scooterkjøring, og et "hinder" var den bratte bakken vi hadde sklidd ned da vi kjørte ned til "Båten i isen". Her sto det en del scootere som plundret med å komme seg opp, og Sveinung måtte bort å hjelpe dem med scooteren siden de ikke klarte å kjøre opp. Det var noe teknisk feil og de måtte forlate den der. Sveinung kjørte først opp for å sjekke forholdene og de så greie ut, så han dro sin slede opp bakken, og deretter kom vi i full fart! No problemo. Disse scooterne var bare helt rå, og heller ikke denne gangen ble det behov for "bånn pinne".
Her var det rimelig bratt!
Så var vi tilbake til Fredheim og etter hvert også til Longyearbyen.
Petter før nedkjøringen til Fredheim
Etter ankomst var det bare å levere inn utstyret og takke så veldig for oss. Vi var storfornøyde etter denne turen og opplegget ble perfekt.
Så dro vi hver til vårt. Petter fikk nok den største overgangen. Fra Svalbard med polar klima, til Paris og rett på jobb i nesten 20 ° pluss.
Tror nok definitivt at jeg kommer tilbake! |
|
En
småblek og halvsliten gjeng etter turen. Sjekk de kunstige smilene.. :) Som
vanlig var det godt med en dusj!