Ruten vi gikk

Det er langt og de fleste bruker nok 2 eller 3 dager på denne turen. Mange bruker å gå til Lavasshytten og overnatte der før de går på Finnkne på dag 2, med retur igjen dag 3. Distansen er over 42 km og antall høydemetre er mange.

Etter å ha vært på Dønnamannen hadde vi forskjellige turmuligheter denne flotte sommerhelgen. Forskjellige forslag ble luftet og Finnkne ble nevnt. Etter veldig lite diskusjon, (vi er alle JA mennesker), satte vi  kursen mot Mosjøen, fra Sandnessjøen.

Etter en svært god middag på Milanoen (Det begynner å bli tradisjon), kjørte vi til Tverråga og gjorde oss ganske kjapt klare for en lang marsj opp Fjellskardet.

Finnkne'ene kan man se fra stort sett de fleste fjelltoppene på Sør Helgeland, og det er vel de toppene jeg har tatt mest bilder av på sidene mine :) Et gjenbesøk har derfor stått høyt på listen.

Mosjøen- Brønnøysund 23-26/07 2006

Store og lille Finnkne 2.8.2004

Blide turkamerater med lette sekker. Klokken er 19 og vi har vært underveis en times tid-

Vi har pakket så lett som overhode mulig. Kun sovepose og liggeunderlag. Jeg hadde sløyfet mesteparten av turtøyet og vi hadde kun ett kokekar.

Foran oss har vi godt over 42 km med hard gange og vi må være tilbake til bilen før det blir mørkt på Søndags kveld.

Ved toppen av Fjellskardet kommer man til et stidele. Her tar jeg feil retning, nemlig mot høyre, mens stien i midten "egentlig" var den rette. Samme tabben har jeg gjort en gang før. Men som en huskeregel her så skal man altså følge kraftlinjen bort i gjennom skardet.

Vi holder allikevel god fart og kommer rett. Tørken har gjort at all mose og myr er helt oppsprukket og tørr. Leo går i joggesko og det er nok lettere å gå i når det er sånne forhold.

Vannene er nesten tørrlagte og vi ser ørreten som svømmer nesten  like mye over vann som under.

Vi bruker ikke så lang tid før vi er ferdige med skardet. Det er en nydelig solnedgang over de 7 søstre, og vi begynner å snakke om vi skal gå ned fra skardet og over til neste åsrygg. Men mosen er myk og vi har hatt en svært lang dag.

Så da forslaget om å stoppe her for natten var svaret unisont JA.

Fint her nå ja :)

Det viser seg at valget av overnattingsplass var veldig klokt. Vi hadde ikke duggfall (som det var nede i Lavassdalen) og det var ikke insekter å snakke om.

Det virker som en evighet siden vi så solen stå opp fra Dønnamannen (Nasen)!

Vi sover ikke bare som en stein, men som 3 steiner denne natten. :)

Jeg våkner i 6 tiden ved at det hagler mosedotter over soveposen. De andre to er i full sving med kaffekoking, så det er ikke annet å gjøre en å komme seg ut av posen.

Det er sol og knallblå himmel. Nok en fin dag.

Litt støl og stiv - kaffen på kokings.

Vi legger igjen alt unødvendig her. Leo har Fjellduk og posene osv som vi ikke trenger pakkes inn i den. Dette viser seg å være en klok avgjørelse siden det kommer en regnskur på ettermiddagen.

Vi kommer ned til Lavasshytta før 8 på morningen.

Det er folk på hytten, men det er stille, så de sover nok enda, som de fleste på denne tiden avb døgnet på en Søndag.

Vi lister oss forbi åpne soveromsvindu.

Omtrentlig rute vi gikk fra hytta og videre opp over Grønlifjellet (Grønlifjellpynten).

Elven passeres - vi trenger ikke å ta av støvlene.

Fra forrige gang jeg var her husker jeg en bekk som vi fulgte opp over Grønnfjellet, og denne finner vi tilbake til denne gangen.

Denne bekken kaller vi heretter heisen, for den fungerte som en heis!

En deilig sti dette.. men neppe like bra i vårløysinga!

Hundålvatnet er ganske så nedtappet.

Foran oss har vi Laksen, og vi må ned nok en gang, før vi kan begynne på stigningen opp mot Store Finnkne - den borteste av disse toppene.

Det er nydelig her nede ved Laksen. Klokken er bare 9 og vi har vært underveis i 2 timer.

Også her ser vi mye Ørret som strever i tørt elveleie.

Vi bestemmer oss for å ta skikkelig pause når vi kommer opp til Lille Finnknevann.

.

Et nydelig fjellterreng å gå i! Ruten inntegnet. Vi må mye ned her i fra før vi begynner å gå mot toppen.

Etter en halvtimes gange her i fra er vi ved Lille Finnknevann, og her tar både jeg og Leo oss en god dukkert.

Det er fin temperatur i badevannet!

Klokken er nå blitt over halv elleve på dagen, og vi har fortsatt et godt stykke igjen. Vi er nesten hundre meter lavere nå enn da vi startet marsjen på morgenen.

De andre to legger igjen alt unødvendig her nede. Vi bestemmer oss for å spise her på veien ned igjen.

Svabergene er helt uttørket oppover så det er lett å gå.

Toppen nærmer seg..

Det er ganske kupert opp. Ikke lenge siden snøen forsvant her i høyden, og det er kan hende mange år siden det har vært så lite snø her som nå.

Toppen ser veldig bratt ut. Jeg har vært her før, og vet det kan være litt kronglete å finne veien, men det går veldig greit.. Det er røde "T" er opp mot toppen, og stien snor seg fint opp det bratte partiet

Parti av stien.

Kun topp-partiet igjen!

De andre to langer godt ut opp over og er på toppen før meg.

Vi er på toppen kl 1340 og er fornøyde med det. Det er litt rart å komme på dette fjellet, for man starter turen i det som vi regner som innlandet, og ser ut over kysten - Vega, 7 søstre og Høyholmstindan ligger nesten så man kan ta på dem!

Utrolig utsikt her oppe.

Siktelinje og høydeprofil: På Fjellforum har det vært mange diskusjoner om siktlinjer og høydeprofil. Les mer om dette her

Kvasstinden, altså topp nummer 2 i 7 søstre er den fjelltoppen i Norge som har lengst siktelinje, nemlig mot Stjerntind på Flakstadøy. og siktelinjen er 237,9 km. Siden Finnkne ligger bare 2 mil lengre inn fikk jeg undersøkt siktelinje osv her i fra. Breddegrader på X Aksen. Fremste kandidat i Lofoten er Hermandalstind på Moskenesøy. Men det er mellomliggende fjell på kysten som sperrer.

Vi ser at det første som berører siktelinjen er Lifjellet i Leirfjord. Men det er først og fremst fjellene på Tomma som rager langt over siktelinjen. Det samme gjør Ambotta på Hestmannen.

Kart over siktelinje fra Finnkne'et

Det har ikke vært mange på denne toppen i år, under 15, selv om den er med i fjelltrimmen i Vefsn. Første mann kom først den 30 Juli, så vi er med i en ekslusiv gruppe :) Når det er sagt så har det vel også tidligere i sommer ikke vært særlig vær til fjellgåing.

Selv om det er disig knipser jeg en del bilder. (minner meg på at jeg må pusse linsene!)

Mot Lille Finnkne og Store Finnknevann. Et meget lite besøkt fjellområde sør for disse fjellene.

Mot vest. Ikke navnsatt enda.

Høyholmstindan

Vega:

Søla - stikker opp over kysttåken.

Gullsvågfjellet med Igerøya foran. Ferjen er inne.

Trollvasstinden - Vega

De 7 søstre - og Dønna, som vi var på bare et døgn tidligere.:

En serie på 6 enkeltbilder av de 7

Vi er ikke lenge på toppen. Vi har en lang marsj tilbake til bilen nå, og vi må prøve å være nede før det blir mørkt. Noen skal på jobb dagen etterpå, og vi har ikke hatt for mye hvile disse to dagene.

Upåklagelig utsikt.

Vi holder god fart nedover svabergene. Vi finner ut at det lønner seg å holde inntil fjelltopp som er merket 888 på kartet. Her er det ikke så kupert og helt greit å gå når det ikke ligger snø og is.

Rute inntegnet der vi gikk. Legg merke til været. Hvem skulle tro at det høljer ned med regn før vi er kommet ned til vannet 20 minutter senere?

Vi holder god fart og er nede ved vannet ganske radig. Plutselig kjenner jeg en tung dråpe på hode, og en til. Jøss - regn i fra klar himmel! Det høljer ned med regn, og kamera pakkes ned i sekken. Heldigvis hadde jeg med regntrekk til sekken.

Sindre og Leo har noe turtøy og sokker liggende på trappene til tørk i lag med middagen og kokeutstyret og legger på sprang og berger det unna det verste regnet.

Vi koker oss middag her. Leo's turmat og Real. Funket med noe skikkelig energi nå.

Vi holder god fart tilbake samme veien som vi kom. regnet ga seg etter hvert og var egentlig bare et deilig avbrekk. Naturen og mosen er fortsatt like tørr og støvete.

Idylliske Laksen. Vi holder opp omtrent midt i dette bildet før vi må ned igjen..

Regnet gjorde ikke akkurat det store utslaget på elvefaret ned fra Grønnlifjellet

Sindre gliser..

..mens..

Leo peker på "elva"

Det blir vel tidsnok regn.. :)

Da vi kom til Lavasshytta var det fritt for folk. Vi gadd ikke stikke bort til postkassa og skrive navnet vårt, men gikk forbi. Vi hadde skrevet i den som virkelig betyr noe, nemlig Store Finnkne!

Vi holder nok ikke så god fart oppover fra Lavasshytta som vi gjorde ned på morningen. Stigningen var lang og seig, og det var godt å komme til "leiren".

Tilbake ved leiren.

Vi hadde snakket om å ordne oss middag her, men fant ut at vi skulle lange ned så fort vi kunne.

Vi bruker veldig lite tid ned fra leiren og til bilen. Rundt 2 timer og 10 min. Men det er ganske så mørkt når vi er nede men vi slipper å ta fram hodelyktene.

Som seg hør og bør  avslutter vi turen på den vanlige Milano. PIZZA!

Jeg var svært trøtt på veien hjem. Gluggene var stadig på vei ned, og vi måtte bytte sjåfør en stund!

Takk for turen!