Sindre foreviger utsikten.

Ja, hva skal man finne på når man skal på tur og det ligger skare langt ned i fjellsidene og ikke er skiføre. Ikke er det skikkelig fotføre heller og egentlig er det vel mest fornuftig å holde seg hjemme eller gå på ett eller annet treningsstudio?

Vi fant allikevel ut at vi skulle prøve oss på en liten topptur på føten, og heller snu om det skulle bli dårlige forhold.

Vel - vi tar altså sjansen og tar 0850 ferja over fjorden og er vel underveis kvart over ni tiden.

Det blåser en liten kuling i fra sør-øst men er ellers fine og tørre forhold - om ikke annet! Stemningen er god. Det er alltid trivelig å være på tur og den interne og dårlige humoren kommer ganske så fort! Vi er spente på forholdene oppover - om det skal være mye is, men heldigvis er det ikke verre enn at vi finner gode veier utenom de verste issvullene.

Planen er å ta på stegjern når vi kommer et stykke opp.

Ned mot Andalsvågen med Andalshatten i bakgrunnen.

Det er nesten noe motstridende i dette å være på fot-tur i januar, men det er vel sånne forhold vi kan forvente oss mer av fremover kanskje? Sindre er i uforskammet mye bedre form enn meg, og jeg er en skikkelig sinke opp denne lange bakken!

Det er bare en ting som hjelper og det er mer trening!

Sindre tar bilder - jeg tar også bilder :)

Jeg har med meg et splitter nytt kamera denne turen som jeg tester ut. Det er et bittelite HD kamera som jeg skal filme mye med fremover!

Når vi er kommet opp i ca 4-500 meter høyde må vi på med jerna.

Vi kommer etter hvert inn i et mer utsatt terreng der vinden tar skikkelig. Vi går litt utover mot øst for å få bedre utsikt i mot Småvatnan. Det er her man skulle vært nå - med isborret og telt. Tatt et par dager med fiske i dette flotte området! Det er ikke måte på planer vi legger på disse turene våre, og vi gjennomfører mye av det også.

Sindre ved varden

Ego ved varden. Jeg er tynnkledd hele turen. Ikke en gang stilongs på.

Et litt merkelig panorama i mot sola. Det viser litt av hvordan forholdene var på fjellet denne dagen, men det viser ikke kor hardt det blåser!

Vi skriver oss inn i boka som de første i år. Det har ikke vært noen her siden September i fjor.

Mot Saltkartinden, Stortinden osv.

Det blå landet kaller de det visst...

Når jeg leser den gamle turrapporten min i fra 2005 ser jeg at jeg den gangen hadde tenkt å ta 1230 ferja tilbake igjen, men heller tok 1430. Den gangen brukte jeg bare 2 timer opp! Nei - formen min er ikke som den en gang var. Nå hadde vi en pause underveis opp og så gikk vi frem på kanten for å se ned mot Småvatnan og filmet litt, men allikevel. Vi brukte 3 timer opp... Vi tar ikke sjansen på å bruke for lang tid på denne turen. Vi frykter vi skal miste 1430 ferja også, så derfor går vi straka veien ned igjen uten noe mer pause.

Vi rekker ferja med god margin. Vi brukte 5 timer tur retur på denne toppturen - greit nok forholdene og helsa tatt i betraktning!

På ferjeleiet ser vi en diger oter som halter forbi.

Ferja er nesten fremme. Hornstinden er dekket av snø og is.

Jeg er veldig spent på føret opp denne dagen. Vi har hatt veldig mye snø tidligere, men den siste tidens mildvær har fjernet det meste. Deretter har det vært veldig mildt en ukes tid, før det nå har frosset på og kommet noen cm med nysnø.

Jeg håper det skal være skareføre til toppen, og det viser seg å stemme. For sikkerhetsskyld tar jeg med stegjern som jeg henger på sekken, men disse får jeg ikke bruk for på disse slake hellingene.

Obligatorisk bilde av Vega på veien opp. Ferja er på vei utover. Ylvingen ligger i mellom. Her planlegges det vindmøllepark, så sånne bilder må man passe på å ta før naturen også her er ødelagt.

Og skrytebilde måtte også tas. Her med Mofjellet i bakgrunnen.

Sist jeg gikk til toppen brukte jeg 2 timer opp. Jeg hadde ikke sjans på å komme opp så fort denne gangen. Snøen og delvis is gjorde at jeg brukte 2,5 timer til varden. Jeg hadde peilet meg inn på 1230 ferja, men så nå at jeg ville være sjanseløs på å nå den, så derfor tok jeg meg god tid på toppen og etter hvert på veien ned igjen...

Stien er islagt, men langs sidene er det greit å gå. Solen skinner på toppen. Rødmerkene er for det meste borte i snøen men veien opp er temmelig åpenbar.

Endelig på toppen. Varden var frossen, men fikk banket bort is og skrevet navnet i boken som nummer 3 i år.

Skrytebilde. Har etter hvert blitt en racer på selvutløser, selv i 7-8 minus og frisk bris!

Hele turen opp gikk jeg kun i Fleece, men på toppen måtte ytterjakken på.

Forøvrig veldig godt å ha stavene på slikt føre, og gamasjene var også gode å ha når snøen ble dyp.

Det blåste friskt på toppen, og etter bildetakingen gikk jeg ned igjen i rolig tempo. Fikk godt over en time å vente på ferja, men heldigvis var det oppvarmet venterom

En fin tur på en fin fjelltopp, fjelltrimfjell nummer 5 av 10 i år for min del..

Noen bilder fra toppen

Utsikt nordover. Fine fjell i vinterdrakt.

Og mot Brønnøysund i motlyset. Mofjellet foran Torghatten..

Mot Småvatnan og Snøfjelltinden. Kanskje skitur her senere i vinter..?

For å være litt mer fleksibel på denne turen, bestemte vi oss for å ta båten til Horn, slik at vi kunne slippe å vente på ferja. Denne forholdsregelen viste seg å være helt unødvendig, for da vi dro fra Horn gikk ferja, og det samme på veien tilbake, så vi tjente ikke noe på det tidsmessig. Derimot kom det en person som forlangte 100,- for at vi skulle sette ut båten der...

Vel, det gikk fort å komme seg av gårde og turen over fjorden gikk det fort. 

Etterhvert kommer Finnkne'ene, og selve toppen fram.

Jeg har ofte tenkt å gå Turistforeningens rute til Auslia (Rute 1374), og ut ifra turbeskrivelsen skal denne ruten gå på sørøst siden av Småvatnan. I kartet er ruten tegnet mellom Liåvatnet og småvatnan, altså nord for Småvatnan, men det fant jeg ut ikke kunne stemme

Navnet på dette fjellet er noe forvirrende, men i alle senere kart er navnet Hornstinden brukt. Ikke Søndre Høyholmstind.

På veien hjem var det ny sjåfør, og det gikk om mulig enda fortere hjem igjen !