Ramtinden Sømna-Våg 28 september 2005

Kjørsvikfjellet 12 Apr  05

Jeg hadde ikke så store planer for denne turen, og var vel ikke så sikker på hvor jeg til slutt ville havne.

Nå for tiden er det lite slik trening - men heller trening med lett sekk og stor vom. Jeg har et mål om å komme meg i form igjen etter denne late vinteren - time will show.

Det er passe temperatur, og jeg langer godt avgårde på skogsbilveien. Flott terreng, med litt furuskog og store kampesteiner her i starten. Det er så fin tid nå mener jeg - det grønnes og kvitres  og sildrer - lukten er intens av natur som våkner til liv. Etter hvert som vi kommer opp i høyden blir det mindre og mindre vegetasjon, og våren har kommet kortere. En kontrast til alt livet i de lavereliggende områdene. Kommer man bare høyt nok er det snø og skiføre - men ikke her! :)

Ved starten av turen.

Jeg må innrømme at jeg er litt i tvil om formen for tiden. Det er så uvant å gå slik igjen. Normalt så bruker sekken stå klar til å ta en kjapp tur, men i det siste har det vært så mye annet å bruke tiden på.

Jeg tar det ganske så med ro oppover og er snar bortom toppen på Ramntinden. Jeg har hele tiden studert terrenget bort mot Vågsfjellet - er det mulig å komme seg ned til Vågsvatnet og dammen der i fra? Det ser ganske bratt ut, men jeg tar sjansen på å finne en vei ned.

En nylig satt opp varde. Det er flere av dem bortover fjellet her.. Utsikt tilbake mot Ramtinden.

Planen er å gå opp på Kjørsvikfjellet og så ned på andre siden av Vågsvatnet. Jeg har ikke med kart eller GPS, så jeg holder øye med værforholdene. Det driver inn noen tette byger av og til, og det kommer noen iskalde dråper.

Et merkelig bilde - satt sammen av 4.

Jeg tok med feil linse denne gangen. Vi har flere kameraer, og dette - mitt trofaste speilrefleks har fått en eldre linse fra et annet kamera og polafilteret passer ikke på denne. Det er i tillegg en flekk på den som er synlig på alle disse bildene...

Mens jeg går her - helt i mine egne tanker over en liten snøflanke, deiser jeg ned i gjennom snøen - helt til maven! Jeg må være ute av trening. Jeg kom på en historie jeg hørte en gang om en kar i Troms, som falt i gjennom en snøsprekk og ble stående med vann til livet helt til han omkom - uten sjans til å nå opp! Ingen fare med det her da!

Jeg må innrømme at jeg for tiden liker sånne slake fjellpartier. Det passer meg veldig godt. Jeg finner tilbake litt av den gode følelsen her på denne lille vandrerturen min.

Det er ikke så mange spennende bilder jeg tar egentlig. Utsikten mot Bindalen er fenomenalt fin - og noen dager senere skal jeg få meg en fin 3 dagers tur i fjellet her inne.

Mot Ursfjorden og Hardangsfjorden.

Gamle mosegrodde pekefingre er mye penere enn røde T'er :)

Som et stuegolv!

Ved kanten

Jeg passerer dammen på veien ned og tar noen bilder - uten at det ble spesielt bra.