Ruter og profil dag 1 (18.08 2007)

Distansen dag 1 er ca 5 km med  ganske jevn  stigning.

3 fine dager på Vevelstadlandet inkl Snøfjelltinden

Visten-Auslia 1.08.2003

Meg - som så mange ganger før - med storsekk opp Fagerlia. (Jess - bildet er delvis sensurert).

Vi er ikke avgårde før i 19 tiden på denne våte og litt småsure Lørdagskvelden. Alt for sent egentlig, men slik går det når det også har vært en sen Fredagskveld!

Jeg sa til Lill at vi ville trenge 2 timer opp til Småvatnan (!), men det er selvsagt alt for optimistisk. Med storsekk ser jeg at vi faktisk brukte over 3 timer opp, og da gikk vi ikke helt frem til Småvatnan heller.

Jeg er litt spent på formen. Jeg har eksperimentert med å ikke trene så mye i det siste, og lurer på om skrotten klarer den utfordringen det er å gå opp uten pause.

Været er ymse, og varslene har vi klart for oss - nemlig regn og yr. kuling neste dag. Tåke er vel heller ingen umulighet her i høyden.

Det blir etter hvert skikkelig grauttykk tåke og jeg finner ut at jeg vil gå helt opp til ca 700 meter før jeg dreier ned ryggen mot Småvatnan. Erfaringsmessig er det mulig å gå langs med ryggen på høyde ca 600 meter, men det er ikke så lett å finne frem og man treffer på en del bratte skrenter som må passeres uansett.

Denne omveien gjør at vi får dårlig tid til å komme frem til Småvatnan, så vi begynner ganske tidlig å se etter teltplass. Mørket kommer fort og tåken er skikkelig grauttjukk her oppe.

Vi lette - og lette og lette, og jammen fant vi ikke en lyngrabb her på nesten 700 meters høyde som kunne duge til teltplass.

Vi måtte på med hodelyktene og det var nesten merkelig stemning - å se mørket i gråskodden samtidig som det øste ned med regn. Lyset lagde en kjegle i tåken, og man får virkelig følelsen av at det går mot vinter igjen.

Ruter og profil dag 2 (19.08 2007)

Distanse ca 8 km.

Så slik var altså teltplassen!

Jeg overdriver ikke når jeg sier at det regner mye denne natten. Vinden tar heldigvis ikke så godt tak - vi er i livd for sørvesten, og ingen bekker renner inn i teltet så vi har det bra.

Nok en gang - Småvatnan.

Det er nesten noe høstaktig over disse bildene. Lyset er flatt og det er ikke så mye å ta bilde av.

Vi snakker om vi skal gå på nordsiden eller på sørsiden men bestemmer oss for å gå på nordsiden. Jeg har gått begge sidene, og det blir vel hipp som happ.

Vi fisker, og vi får mye fisk som vi tar med oss videre ned dette fine dalføret.

For de spesielt interesserte - samme området på senvinteren mens det enda var snø.

Dalføret ned mot Svanvatnan

Vi tar det med ro nedover. Det begynner etter hvert å regne, og regnet varer utover dagen i ymse styrke. Vi går opp til den hytten som ligger ved Nedre Svanvatnet for å ta den nærmere i øyesyn. Det er samene som har denne, og rett ved står det også en gammel gamme.

Det ligger en rød båt under en stor stein her oppe som jeg ikke har lagt merke til før.

Her i dette området er det mange spor etter samer, og det er lett å se for seg at det har vært mange gammer og stor aktivitet i dette området på vinters tid i tidligere tider. Innsamlingsgjerdene står igjen så det er kanskje i bruk fortsatt?

Man får i hvertfall følelsen av å være litt i høyden selv om man ikke akkurat er i høyfjellet. Et fint terreng, men åpent for vind kan jeg tro

Vi setter opp teltet ved vannet 288

Vi koker oss litt mat og tar tidlig kveld her. Teltplassen er tørr og fin, men rett på utsiden av teltet er den styggbratt rett ned i vannet.

Dette området er virkelig flott og det er mye fisk i vannene.

Det er vemodig å tenke på at det akkurat her vil komme en stor og stygg kraftlinje i fra Vistenlandet. Det er ganske utrolig at man velger å legge trase'en her, men agendaen til kraftselskapet er klinkende klar.

Når kraftlinjen nå blir strukket over her, er det lagt åpent for kraftutbygging av Svanvatnan osv ned til Klavessmarka. Dette blir en kampsak om ikke alt for lang tid. Når man godtok å flytte nasjonalparkgrensene for å få til denne kraftlinjen la man samtidig åpent for kraftutbygging. Her et bilde som viser hvor denne kraftlinjen vil gå, nemlig på andre siden av dette vannet. .

Ruter og profil dag 3 (19.08 2007) Distanse ca  Km

Sekkene pakket og alle spor etter oss er borte.

Vi har ikke så store planer med denne turen. Det er litt deilig å ta dagene som de kommer og ta det med ro. Jeg har time hos tannlegen som jeg må rekke til Onsdag, men hadde det ikke vært for det kunne vi klart oss lenge i dette flotte landskapet.

Det ligger lave tåkeskyer og det har regnet mye om natten, men tåkeskyene kan ligge an til å tørke bort.

Ego ved den flotte elven ned fra Tasklivatnet.

Det vaker og vi stopper her ved elven og fisker litt. Det tegner til å bli en nydelig dag, og skyene trekker bort.

Det ble en litt spennende vading over elva her. Vi måtte av med skoene og vade til langt opp over lårene. Spennende! Stavene var gode å ha da.

Lill blir stående igjen og fiske litt i kulpen mens jeg tar fatt på stigningen opp mot skogen

Denne skogen har jeg passert noen ganger nå, og den er tett som f. Jeg finner en ganske OK vei opp, mens Lill går enda lenger opp mot Tasklivatnet før hun svinger opp etter meg. GPS en slår seg av her så jeg har et opphold på turloggen min der.

Jeg har så mange bilder fra dette området, og det er vel ikke så spennende å se nye  varianter av det samme terenget gang etter gang.

Til venstre langs med Svanvatnet vil kraftlinjen komme. Man ser jo klart konturene av kraftutbygging også her etter hvert. Mykji vil ha meir.

Det er et godt landskap å gå i dette. Jeg tar mye bilder for å ha til senere. En flott dag og det er godt å være lat og bare ha mål om å komme seg til nydelige Langvatnet igjen

Bålplass ved Langvatnet.

Ved teltplassen jeg har brukt før er det kommet en bålplass. Noen har bært mye ved hit. Det er alt for vått til å telte her, men vi har det som base hele ettermiddagen og går rundt vannet og prøver fiskelykken. Vi telter lenger bort på halvøyen etter mye bading og  bålkos.

En kjempefin kveld ved Langvatnet.

Langvatnet forlates.

Så vi tar det med ro nedover her. Det er mye å se på og et nydelig terreng og ikke minst masse blåbær.

Ikke rart det kalles "Gråfjellet"

Noen bilder fra denne rolige vandringen.

En av mange rein som går og beiter.

En  krakk som noen har laget av noen steinheller..

Det er faktisk delvis merket over fjellet her, både med røde merker og med varder.

Store Finnkne og noe annet - kremt. :)

Jeg tok ikke flere bilder. Eller rettere sagt. Lill tok et bilde av meg mens vi ventet på båten - sovende på kaia!

Jeg skriver ikke at jeg hadde blingset på båtruten så vi måtte ta båten innover fjorden i stedet for utover. Jeg skriver heller ikke at vi måtte tinge privat skyss fra Bønå til Vistnesodden, og jeg skriver ikke at vi ikke hadde med oss penger for å komme oss hjem og ikke hadde penger med til drosje fra Vistnesodden til Andalsvågen! De ordner seg til slutt... En fin tur som gjerne skulle vært enda lengre. Det er godt å finne roen en gang i blant.