En femdagers tur fra Bekkevoll til Trofors via Visttindan og Eiterådalen, Dag 1

En tur til Lomsdalen inkl Nedre Grunnvatn, Middagsfjellet, Henriksdalen, Vegskardtinden og Kjemfjellet

Tettingdalen er et bortgjemt dalføre mellom Langfjorden og Strompdal-Lomsdal, og ligner på mange måter på Lomsdal. Men menneskelig påvirkning har ødelagt naturen her inne siden Tettingvannet er oppdemt i sør, og vannet føres i stedet ned til Langfjorden Kraftstasjon. Det er også en del kraftlinjer som skjemmer terrenget.

Jeg er spent på oppstigningen fra Langfjorden. Jeg har gått opp her to ganger før, men da innerst i Langfjorden. Denne gangen var planen at vi skulle gå fra parkeringen innerst på veien i Langfjorden, så langt veien går forbi kraftstasjonen. Det er en bom før man kommer så langt, og jeg hadde hørt snakk om at noen hadde opplevd at kraftlaget hadde stengt bommen mens man er der inne. Jeg stoppet ved en hytte og spurte en kar, og han sa bommen hadde vært oppe den siste tiden. Grunnen til at  bommen stenges av og til er stor rasfare fra fjellet over veien.

Vi fant parkeringen helt innerst, et stykke forbi stasjonen, og stien var tydelig opp mot fjellet.

Jeg bruker alltid å ha med meg 2 kamera på slike turer. Når jeg nå skulle spenne det ene fast i beltet oppdaget jeg at begge to lå igjen hjemme.. Jeg måtte derfor improvisere og alle disse bildene er tatt med en ..ehh... mobiltelefon! Jeg vet ikke hvordan bildene blir, men jeg håper at de i hvert fall i grove trekk beskriver landskapet! Og jeg har forsøkt å pynte mest mulig på dem med Photoshop. Men i ettertid er det jo bare så synd at jeg ikke hadde skikkelig kamera. Spesielt med utsiktsbildene jeg kunne tatt... Men bildene på den siste godværsdagen ble slett ikke så verst!

Parkeringen med stien opp...

Det regner og er overskyet så sånn sett hadde det vel ikke nyttet med skikkelig kamera. Jeg har hørt om at denne stien skulle være bratt, men vi fant den lettgått og ikke lenge etter vi hadde startet kom vi opp over "skoggrensen", dvs myr, slik at vi fikk utsyn mot fjellene som lå i tåken...

Vi ser ut Langfjorden. Dalaunfjellet til høyre.

Etter å ha kommet opp over den verste kneika blir det mer myrlendt terreng, men vi holder god fart bortover. Stien er veldig tydelig, og det er også merket med varder.

Bra sti heldigvis.

Et lite stykke opp får vi utsyn slik at vi ser opp mot Svartvatnet.

Svartvatnet. Legg merke til spruten ut av fjellet som regulerer Tettingvatnet.

Det går en trapp ned til den bua som står der, og det er meget mulig det er lettere å gå denne trappen enn å gå opp bergtrappene til høyre. Vi har full oppakning og bryr oss ikke om å ta en bomtur her.

Når jeg kommer opp på haugen og ser ned mot Tettingvatnet innser jeg hvorfor jeg er blitt medlem av Naturvernforbundet. Tettingvatnet skulle egentlig renne ut Tettingsdalen, men er i stedet regulert, og det står en stor og stygg demning der elven skulle være.

Naustet ved Tettingvatnet. Reguleringshøyden er 343-322. Her er nivået 330 ca.

Vi tar en liten pustepause her, før vi tar oss ned disse bergtrappene og forbi naustet.

Jeg hadde hørt at det kunne være "problematisk" å passere langs land så derfor gikk vi opp over haugen og langs den videre bortover. På returen gjorde vi forøvrig ikke det, men passerte greit nede ved neset.

Vi er over haugen og ser bort mot "Tettingbrakka"

Øyrtinden dukker opp fra tåken et øyeblikk.

Jeg finner slike stinkende gjørmepøler lite tiltalende, men det er vel prisen vi betaler for billig energi.

Planen nå var å gå videre innover Tettingdalen og overnatte i telt. Det regner ganske mye og når vi passerer "Tettingbrakka" står den åpen, og vi finner det fristende og overnatte her, noe som vi også gjør.

Tåken ligger helt nede ved vannet og skjuler utsikten, som ikke er noe å skryte av. Vi er første besøkende i "brakka" i år, og alskens dyreaktivitet, med mår i bresjen, gjorde at vi fikk en større vaske og feiejobb. Hytten bærer preg av forfall, selv om den sist ble overhalt i 2001 i fbm med bygging av ny dam. Et strøk maling og en skikkelig rundvask hadde gjort susen og kanskje gitt litt kredit til de som regulerer vannet...

Tydeligvis lite brukt siden det ikke hadde vært noen der siden september i fjor, men de kommentarene som er i boken er at alle er takknemlige for at den står åpen, og det er selvsagt også vi.

Vi sov i hvertfall svært godt i denne store hytten, og det øste ned hele natten, mens klærne tørket i stua.

Dammen som stenger vannet ute har jeg ikke tatt bilde av...

Tjørnen øverst i Tettingdalen.  (Jammen fikk jeg ikke til et panorama med mobilen også :) Tåken som ligger over dalen begynner å tørke opp..

Vi passerer lett ved  enden av dette vannet... Litt vading må til for de med lave fjellstøvler..

Forberedelser til vading..

Terrenget bort over er noe myr. Stien er merket litt opp i terrenget i kartet, men vi går der vi finner det best til en hver tid. Vi ble overasket over hvor stort, åpent og idyllisk det var i dette dalføret. I tidligere tider har det vært flere gårder her inne, men nå er alt oppkjøpt av kraftlaget. Det er delvis tilplantet med granskog men også store åpne områder. Det går en kraftledning høyt oppe i dalen som er i bruk (tror den går fra Langfjorden via Børja og Laksmarka osv), mens det nede i dalen går noen gamle kraftledninger som ikke er i bruk.

Noe av dalføret.. Tåken letter helt også innerst i dalen..

Vi har Lomsdalen som mål, og må gå via Strompdalen siden vi er usikre på hvor stor elva er. Et smart valg vil det vise seg, siden Breivasselva er stor som vanlig på denne årstiden.

Stille områder av elva som nesten er som småvann. Fint landskap å telte i.

Vi holder god fart i dalføret og er litt i tvil om vi skal gå helt ned Tettingdalen før vi svinger over til stien mot Strompdal, eller om vi skal gå et skar over til Strompdalen. Vi bestemmer oss for det siste, selv om vi ikke vet hvordan terrenget er over her.

Etter å ha spist litt legger vi av gårde opp.

Skardet vi sikter i mot.

Dette skardet er veldig lettgått! Ut i fra kartet var vi i tvil om det kunne være "trangt" her, med mye ur, nedfallstrær og bekker, men tvert i mot var det helt greit.

Parti av skardet vi trasket i gjennom...

...og på andre siden åpenbarte det seg en utrolig flott utsikt mot Lomsdalen og Vist-tindene og flere av de fjellene jeg besøkt i fjor.

Et mobilpanorama

Når vi kommer ned i Sæterdalen roter vi litt før vi finner stien. Det var svært kupert nedfart her, og det hadde jeg også mistanke om på forhånd! Jeg kan tro det må bli ganske vanskelig å finne dette skardet direkte fra Sæterdalen. Men vi kom oss nå ned, og durte rett i gjennom Strompdalen uten å stoppe

Lomselva med Lomsdalen i bakgrunnen..

Breivassfossen var kjempestor og deilig avkjølende. Jeg tror ikke jeg har opplevd elva så stor før, så derfor var det sikkert helt rett av oss å gå ned hit. Jeg har aldri krysset denne elva ved Nedre Breivatn, så derfor er jeg usikker på hvor det er best å krysse den.

Her gjelder det å holde balansen og ikke tråkke feil! Blaut blir man og!

Vi finner en flott teltplass ved Lomtjørnan og bestemmer oss for å telte her for natten.

Lauvasstinden og Breivasstinden stikker såvidt opp over heia.

Lyset er helt enormt denne kvelden. Det skyer over og himmelen gløder over fjellene.

Det er nydelig her inne på slike kvelder.

Lomtjørnan.

Ørreten er bitevillig her og det tar ikke lange tiden før vi har noen stekefisk. Vi har med melblanding osv og tilbehør og fisken smaker helt aldeles fortreffelig!

Hvor høy pant er det på denne flaska mon tro..

Det letter etter hvert og blir en svært fin dag! Skyene og tåken blir gradvis byttet ut med blå himmel og strålende vær og varme.

Nattens regn har gjort fossen enda større, og det frister ikke å vade denne elva høyere oppe.

Terrenget her består av så mye stein og berg og lite jordsmonn så derfor vokser elvene utrolig raskt når det kommer mye regn.

Vi går innom hytten i Strompdal og leser i boken og spiser litt mer mat, før vi returnerer opp åsen opp mot Strompdalsbrotet.

Hytten i Strompdal - Også åpen for vandrere

Det er delvis vardet opp her og man må lese terrenget og kartet godt for å finne en "lett" sti opp. Vi fant det helt greit å gå opp her, og det var utrolig godt å komme ut i åpne fjell-landskapet igjen! Myggplagen begynte nemlig å melde seg nede i krattskogen.

Men nå var det frem med sololjen og ta bena fatt!

Kjente fjell under en blå himmel.

Nedre Breivatn fra en litt uvant vinkel for meg.

Målet var Lappskardet, der jeg kun hadde vært en sen vinterdag.

Flott å gå på denne siden av Nedre Lappskardvatnet.

Vi stopper her og koker oss noe mat igjen. Fiskelykken prøves uten hell, men badetemperatataturen var fin den...

...selv om jeg ser temmelig desperat ut her..

Lappskardet er en mye brukt tilkomst-vei til Lomsdalen på vinterstid fra Langfjorden. Kan tenke meg det må være herlig å stå på toppen av skardet og bare stake seg ned til Lomsdal! Må prøves en gang...

Mellom Nedre og Øvre

Når vi kom mellom øvre og nedre bestemte vi oss for å gå ned og over til motsatt side av vannet, siden det så så ulendt ut i den retningen vi gikk. Det viste seg å være en god beslutning. Når vi ser over til motsatt side etterpå ser det noe ulendt ut bortover der.

Men før vi kom så langt klarte jeg å legge i fra meg solbrillene når jeg tok bildet over, og jeg måtte legge i fra meg storsekken og løpe opp og lete etter dem. Har de siste årene hatt et storforbruk på slike Cebe-briller, men denne gangen fant jeg dem igjen.

Øvre

Det er litt vemodig å forlate villmarka her oppe og gå ned til bilen.

Lill med Tettingdalen i bakgrunnen...Det skyer over

Tettingdalen

Vi går innom hytten på veien ned og ordner oss noe mat igjen, for å få den ekstra energien som trengs til en 2,5 timers marsj ned til bilen.

Ved hytten igjen..For en kontrast..

Vi langer godt ut bortover gjørmen og bestemmer oss for å gå så langt det lar seg gjøre langs med land uten å gå opp haugen. Passasjene er smale men helt greie å gå, og vi sparer oss for mye tung gange i terrenget over vannet. Ved neset må vi opp noen meter før vi dreier rett mot naustet igjen.

Vi finner en stor kaffekjel og en stor stekepanne som vi regner med tilhører kraftlaget, så vi tar å legger det ved naustet til neste gang de trenger det.

En passasje langs vannet.

Vi får en utrolig fin solnedgang over Velfjorden på veien ned og jeg blir enda mer overgitt over at kameraet lå hjemme.

Solnedgang over Langfjorden og Velfjorden.

Når vi kom ned var myggen helt rebelsk, og vi var snare med å komme oss i bilen og hjem.

En krevende tur i et flott terreng!

Postscript: Lomsdal-Visten er en kommende nasjonalpark, og en av hovedinnfartsårene er opp fra Langfjorden. Da må man forvente at grunneieren gjør et minimum av forsøk på å rydde etter seg. Eller Nei. Man skulle forvente at grunneieren gjorde sitt ytterste for at det skulle se rent og ordentlig ut for turgåerne som kommer.

At Tettingvannet er nedtappet får så være, men når søppel og bålplassen ligger midt på parkeringen (ikke bare en, men to), glass og porselen er knust i Tettingvatnet. Plast ligger overalt rundt hytten de eier. Hytten er ikke vedlikeholdt eller vasket på mange år, og rundt hytten ligger det spor etter 50 år med forsømt vedlikehold, gamle ovner og alskens rot og skrot. Utedoen er i ferd med å dette ned og i hytten er det store hull i gulvet som gjør at ubudne gjester har direkte atkomst, noe de til de grader har benyttet seg av. 

Da kan de gjerne sende meg flotte blanke brosjyrer med mottoet: "Regn med oss", men jeg får meg ikke helt til å stole på det.