Rutene vi gikk disse varme sommerdagene

Tosbotn til Visten via Lomsdalen Juni 2003

Breivatnan på ski Apr  05

Mobildekning:Vi fikk dekning med Telenor Mobil på Middagsfjellet og også i Børja, men kun sporadisk. På Vegskardtinden fikk vi kun dekning med Netcom merkelig nok.

Se bildene fra turen til Middagsfjellet

Middagsfjellet 5 Juli 05

Vegskardtinden og Kjemfjellet 6 Juli 2005

De siste dagene hadde det vært tropevarme på Sør-Helgeland, og varslene for disse dagene var like lovende. Store soler over hele landsdelen lovte godt.

Ca klokken 11 var vi på Nevernes og Bjørn Helge var så grei å skysse oss inn over til Børja, som er letteste tilkomstrute til Lomsdalsområdet..

Endelig er vi underveis. Solen skinner og vi er glade for å komme oss avgårde. Anne med fjorden inn mot Storbørja i bakgrunnen.

Sekken kjentes tung ut på starten av turen :)

Stien opp via Børjeøra var ikke så gjengrodd og ganske lett å finne. Vi fyllte opp vannflaskene ved Tettingelva, før vi begynte på stigningen opp mot adkomsten til Sæterdalen som ligger ca 165 meter o.h.

Lomselvaelva kommer ned og møter Tetingselva. Mektig natur.

'

Ved adkomsten til Strompdalen Naturreservat står det informasjonsplakat fra Fylkesmannen. Anne leser høyt. (Klikk på bildet)

Det var lummert og vindstille i Sæterdalen og nesten tropisk, med store bregner og mye innsekt her også.

Turens første pause tar vi utenfor Strompdal gård. Vi er kjapt innom for å lese i gjesteboken før vi går videre. Det er masse klegg så vi blir ikke lenge.

Fra Strompdal gård og ned til broen over Breivasselva er det ikke så langt. Fossen er stor og vanndampen fra fossen virker avkjølende.

Mektige Breivassfossen med broen. Breivasselva kommer ned fra Nedre Breivatn

Fra Breivassfossen og opp mot Lomsdalen er det kupert og en del steinur.

Vi er ved Medheia og etterhvert adkomsten til Lomsdalen. I bakgrunnen Kjemfjellet som vi tar en tur opp på senere på turen.

Ved Dyrbergtjønna tar vi en god pause. Jeg hiver ut en liten sluk med fiskestangen mens Anne bader. Fiskestørrelsen forsøker jeg fotografisk å få til å virke større enn det er uten særlig godt resultat. Det vaker hele tiden og badetemperaturen er nesten ubehagelig varm.

Etter pausen ved Dyrbergtjørnan bestemmer vi oss for å sette kursen mot Nedre Grunnvatn. For å komme dit kan man gå over Grunnvassheia som ligger på ca 480 Høydemeter. Vi bestemmer oss for å gå denne ruten. Det var mye steinur og tungt å gå opp i varmen.

Nedre Grunnvann sees i det fjerne. Dagens mål.

Ved adkomsten hiver vi ut en stang med dupp og mark, samt prøver å kaste med sluk og spinner uten resultat. Vi vet det skal være fisk i vannet, men det er ikke et eneste vak. Stemingen ved dette bortgjemte fjellvannet er utrolig fin, med fosser og elver som kommer fra Grunnvassdalen og Velfjorddalen som suser. Vannet ligger på bare 269 meter over havet, men det føles mye høyere. En sann villmark.

Dette bildet yter ikke denne storfisken den fulle rettferdighet. Resten av bildet er sensurert... Den var større enn min lille, noe jeg fikk høre resten av turen :)

Etter denne store fangsten var matauken sikret for lang tid. Vi begynte å snakke om å gå tilbake til Lomsdalen og ha det som basecamp for de neste to dagene. Vi bestemmer oss for å gjøre det, men legge igjen sekkene ved Grunnvassheia og gjøre et forsøk på å gå opp på Middagsfjellet på turen over.

Bilde tatt fra teltplassen opp mot Middagsfjellet som lokker i det fjerne.

Rett etter at vi begynner å gå, tar jeg frem kameraet og tar bilder av Anne med Grunnvassdalen i bakgrunnen. Det jeg ikke vet er at hun står og ser på 2-3 elger som passerer Grunnvasselva.

Vi legger i fra oss alt unødvendig pikkpakk ved Grunnvassheia, og setter kursen opp mot Middagsfjellet.

Ved Lomsdal gård. Huset forsvinner mer og mer tilbake til naturen og alle spor etter menneskelig aktivitet forsvinner for godt. (Dette huset forsvinner fort. Se bildet som jeg tok på samme sted i 2003)

Anne ved Lomsdal gård med Middagsfjellet i bakgrunnen.

På turen fra Lomsdalsgården svippet vi bortom hytten til Øyvind Olsen. Det sto to sekker utenom og to par fjellstøvler, og var helt stille. Vi gikk kjapt videre siden kleggen, myggen og fluene var utallige her ved elva.

Etter at vi kom frem til Dyrbergtjønna vrengte jeg av meg og hoppet i vannet. Rett etterpå kom de to vandrerne, et par. Det var utlendinger som hadde gått fra Eiterådalen og via Vistfjellet. De skulle videre til Tosbotn og gikk fort videre.

Vi tente bål og ble kvitt innsektene, mens Anne koste seg med fisken.

Denne dagen gikk vi opp på Vegskardtinden og Kjemfjellet. Turbeskrivelse for denne dagen finner du her.

Oppbruddstid er kommet. Vi har sovet ute mesteparten av turen, men teltet har fungert utmerket det også.

Vi går på ganske hardt og tar første pause etter å ha passert Strompdalen. Det er fortsatt varmt og mye innsekter. Vi bruker litt over 4 timer ned og er vel fornøyde med det, denne varme dagen.

Skinnet på brillene smitter av og har gjort ansiktet grimete. Føttene er så solbrente at jeg gikk ned med bomullsovertrekksbukse.

Hvem sine ben er dette mon tro? Noen blemmer, men stort sett gikk det bra

Vi var altså fremme ved Børja alt klokken 1515, mens vi hadde tinget skyss til klokken 18. Jeg slår på telefonen og får kontakt med Bjørn Helge på SMS og før Anne har rukket å tørket etter et forfriskende sjøbad er vi klare for hjemtur.

En knallfin tur er ferdig. Og heldigere med været enn vi var er det neppe mulig å bli!