Om denne turen
Denne turen ble litt annerledes enn planlagt, men dårlig vær kan man ikke gjøre noe med. Jeg fikk for øvrig også min dose med dårlig vær, tåke og regn på denne turen :) Total distansen jeg gikk er minst 91 km, og antall høydemetre er nok mer enn 3500 meter. De fleste av disse høydemetrene med storsekken på ryggen. Jeg hadde blant annet med meg storsekken på Vistkjerringa.
Ruten jeg gikk disse 5 dagene.
|
Dag 1 |
Dag 2 | Dag 3 | Dag 4 | Dag 5 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
|
|
Henriksdalen- Litskardtinden(1182m)- Vistkjerringa(1239m) og Vistmannen(1066m) Dag 3 |
|
"Fjellgården"-Eiterådalen- Stavassdalen-Trofors |
| Startet kl 12 den 20/8. Gikk til kl 1900 ca. Hadde da spist middag underveis og fisket. Gikk 600 Høydemetre og 13,6 km | Startet ca kl 0900. Fisket en del på veien. Lang lunch i Lomsdal, før jeg gikk opp til Henriksdalen. Ankom dit ca kl 1800 og spiste middag. Gikk ca 290 Høydemetre og 13,4 Km | Startet kl 0630 fra Henriksdalen og gikk hele dagen frem til kl 1800 da jeg teltet og spiste middag. Gikk ca 1460 høydemeter og 15 Km. | Startet kl 0700. Hadde lang lunch på Svartvassheia. Gikk frem til omtrent kl 2000. Ca 900 Høydemetre(+++) og 21,6 Km | Startet kl 0945 og gikk til jeg fikk haik på veien mellom Stavassgården og Trofors sånn i 1900 tiden. 27,5 km og ca 250 høydemeter senere |
| Onsdag den 24 August 2005 | |
|
En ny dag. Ingen annen grunn til ikke å sove godt enn noen mus som romsterte
på loftet om natten. Jeg tenkte halvveis på maten min som lå i stua, men den
fikk heldigvis være i fred. Jeg hadde nå begrenset med matforsyninger igjen.
Etter frokosten hadde jeg to porsjoner med hurtigris, en pakke med potetmos.
2 skiver brunost, 3 skiver salami, 200 gram med nøtteblanding, litt smør,
salt og krydder. Sekken var lett ja! Hvor skulle jeg sette kursen? Jeg visste at det var 3 km ca ned til veien, og deretter var det to valg. Nordover eller sørover. Oppover igjen var uaktuellt siden matsituasjonen var litt prekær. Jeg hadde bilen i Tosbotn, og bussen fra Mosjøen gikk kl 1645. Det ville bli ca 20 km å gå til Mosjøen, og det samme motsatt vei. Om jeg gikk til Mosjøen var jeg sikker på å skyss, haik eller lignende men det fristet ikke. Jeg følte meg ikke presentabel i det hele tat. Buksen var revnet hele skrittet rundt, og på kneet. Jeg var glad jeg hadde en stor lang snutebag på kameraet foran :) Gikk jeg til enden av Eiterådalen ville jeg kunne gå gjennom Stavassdalen og ned til Trofors. Jeg valgte denne ruten. Jeg hadde kun kart for Eiterådalen, så jeg ville få et spennende møte med overgangen til Stavassdalen. Det eneste jeg hadde å hjelpe meg med var et oversiktskart over Lomsdalen i A4 format. Grunnen til at jeg valgte denne ruten var at jeg hadde dagen foran meg. Så ingen grunn til å sitte i Mosjøen hele dagen. Om jeg kom for sent til bussen visste jeg at min svoger ville passere på kveldingen, og bare jeg kom meg til vei med mobildekning ville "kredittkortskyss" til bilen være helt kurant.
Jeg vasker meg ut av kåken som vanlig er, og det luktet grønnsåpe da jeg dro. På vei ned stien traff jeg det første menneske jeg har sett på denne femte dagen av turen min. Det viser seg å være de første av en pulje med friske ungdommer som skal opp til Fjellgården og slå gresset. Landbruksskolen har tradisjon med å slå gresset her oppe med ljå for å holde skogen unna. Fin ting spør du meg. Jeg snakket med de fleste som kom pustende opp gjennom skogen, pratsjuk etter så lang tid i fjellet. De mente jeg hadde en drøy tur foran meg, men fullt mulig. Når jeg kommer ned til Sandvikbakken, Der Sjøbergmarsjen starter går jeg bort til Bautaen som ble reist etter krigen.
Bautaen ved Sandvikbakken. Klikk på bildet for å lese inskripsjonen.
Etter at jeg har tatt dette bildet, går jeg på andre siden av veien ved noen benker inn i skogen og hiver stavene på sekken. Akkurat da durer bussen forbi i full fart! Bussen til Mosjøen på vei nordover.... Og deretter, 2 biler med hengere i motsatt retning. Fælt til trafikk tenker jeg. Synd jeg ikke tok den bussen.. eller haiket med de bilene. Det ble de eneste bilene eller bussene jeg opplevde på denne veien hele dagen! Max uflaks.. Foran meg har jeg 15 km med ben vei gjennom skogen. Når jeg i ettertid ser på bildene er det kun veibilder, med bildet av Kvitfjellet nærmere og nærmere :) Jeg legger ut bare ett.
Lang vei sør i gjennom dalen. Kvitfjellet nærmer seg. Jeg skal forbi det og inn i landet
Denne fotturen i gjennom Eiterådalen var kjedelig. Til og med bildene er særs kjedelige! Når jeg ser på de bildene jeg har tatt skjønner jeg at jeg kun har benyttet fotograferingen for et avbrekk i en kjedelig lang vandring. Grunnen til at jeg utsetter meg for sånne ting er at jeg vil strekke grensen for min utholdenhet fram til langturen til høsten. Det går nemlig på stumpene bort her denne dagen. Ikke at jeg blir så sliten, men det er så utrolig monotont.
Jeg nærmer meg etter hvert grensen for kartet mitt. Dette blir spennende. Jeg oppdager heldigvis at jeg må ta av fra veien og inn i skogen. Det er skiltet til Stavassdalen, men stien er helt utydelig og jeg mister den med en gang. Jeg følger terrenget bortover så godt det lar seg gjøre.
Tar dette bildet av Litlskardtinden. Det hjelper på når fjellene forandrer fasong. Nå har jeg både vært oppå og gått rundt denne knatten
Jeg blir litt skeptisk i starten av denne traversen mellom Eiterådalen og Stavassdalen. Jeg kommer inn i en skog som er som en urskog. Det er nesten ikke farbart og jeg frykter at jeg skal måtte "kjempe" meg frem langs med fjellet.
Men etter hvert åpner terrenget seg mer og mer. Farvel til Eiterådalen
Jeg var glad da det viste seg å være så lettgått terreng frem over her. Noe myr, men også furuskog. Jeg liker denne overgangen til vill natur igjen. Mye mer å se på, og jeg knipser bilder av trærne i det mest utrolige varianter. Alt er bedre enn den lange veien :)
Værhardt område dette og nordvesten kan nok være hard. Må være et flott skiområde dette tenker jeg. Etter hvert kommer jeg inn i et langt og stort myrområde. Mere myr enn jeg har sett før noen gang. Også elveløp som går som jeg følger. Det blir mye att og fram. De siste dagenes regn har gjort terrenget bløtt.
Jeg begynner nå å bli "klar" etter en lang vandring. Utrolige mye myr, og jeg begynner å savne fast grunn under føttene. Jeg skulle nok hatt meg noe mat. Ved Stavvatnet kommer jeg endelig inn på noe som ligner en sti, og etter hvert dukker en Gapahuk opp. Jeg var sliten når jeg satt der. Det er flere minnesmerker i dette området etter krigen. Jeg går ikke bortom disse minnesmerkene på min ferd. |
|
|
Stavassgården: Etter å ha kommet et par kilometer ned i dalen kommer jeg til Stavassgården. Her er det full aktivitet med gjenreising av gården, men snekkerne hadde gått for dagen.
Jeg leser på oppslagstavlen som står ved gården. Noe av det som står er blant annet: |
|
|
Historiske fakte: - Rydding av gården startet i 1755 og var sammenhengende bebodd frem til 1948. (gården har 250 års jubileum i år) Gården var i alle år den mest avsidesliggende i hele dalføret, langt fra annen bebyggelse i Eiterådalen og Vefsndalføret. Gården var tungdrevet, frostkjent og ble i papirer fra 1800 tallet beskrevet som av "Ringe beskaffenhet". Jorda var mager og det kunne være usedvanlig værhardt. Navnet kommer fra Stavatnet som har ukjent navneopphav, muligens samisk. Folket i Stavassgården var sterkt berørt av hendingene under krigen. Gårdan lå sentralt i motstandsfolkenes aktiviteter. |
Byggeprosjektet: Alle de
historiske husene på gården er nå borte, unntatt utedoen. Restene etter
hovedhuset ble fjernet våren 2004. - Det huset som nå er i ferd med å reise seg er en tømring fra huset "Derut" i Fiplingdalen. Dette ble fraktet opp til Stavassdalen sommeren 2004. - Det planlegges et større friluftsarrangement på gården 27 August 2005...(Det er faktisk i skrivende stund det!) - Noe av huset vil bli åpent og tilgjengelig for almenheten til en hver tid..(en god ting), mens andre deler kan leis og benyttes for aktiviteter i området.
|
| Jeg synes det er fint at de
gjenreiser denne gården i randsonen til den nye nasjonalparken. Jeg har som nevnt over ikke kart over dette området, og har ingen ide om hvor langt det er å gå til vei. Jeg håper nå etterhvert at jeg skal komme til en bilvei, men først var det over en bro.
Jeg var nå veldig sliten. Først og fremst på grunn av mangel på pauser og mangel på skikkelig mat. Jeg gikk på så hardt som mulig for å komme inn i et område med mobildekning. Bussen hadde gått, jeg hadde gått over 25 km, og klokken nærmet seg 1900. Jeg hadde for noen dager siden fått beskjed om at han skulle passere Mosjøen kl 1900
Vei igjen :)
Så kom jeg endelig på vei igjen. Det var merket med fjelltrimskilt og en bil sto parkert der. Jeg bestemmer meg for å haike med dem om de kommer ned fra fjellet. Jeg må allikevel gå på, siden det fortsatt ikke er mobildekning. Jeg får etter noen kilometer kontakt med svogeren min, og han er i Korgenområdet, så jeg har litt tid på meg til å komme meg ned. Jeg er fortsatt på rundt 300 meter og veien snor seg oppover, istedet for nedover som man kunne forvente. Min svoger har kjørt helt fra Bardu, og jeg vil helst komme ned til E.6 før han kommer, så jeg slipper å forklare han hvordan han skal kjøre. Jeg er selv uten kart og vet ikke hvor langt jeg har igjen. Så kommer bilen kjørende og jeg vinker med tommelen. De hadde vært på bærtur i området, men motet mitt synker litt når jeg ser de har full bil. De er 3 voksne og en hund, men de var så vennlige å rydde plass til en sliten vandrer. De skulle til Trofors, og det passet kjempegodt. Jeg fikk skyss helt frem til bensinstasjonen og praten gikk om fjellprat, fisking og friluftsliv. Trivelige folk. Tanken på pølse med brød på Esso-en der var særs fristende nå! En halvtimes ventepause på bensinstasjonen ble brukt til å konsumere 3 stk pølser med brød. Det finnes ikke noe som heter Nei-mat i slik en stund! |
|
En
ny dag, og for ett vær! Jeg ser alle 3 tindene jeg var på for 2 dager siden
og Storvassfjellet. Teltplassen min fra dagen før ser jeg fra skogstuen, og
tatt i betraktning at jeg også var helt ute ved "kysten" på gårsdagens tur
er jeg fornøyd med distansen jeg gikk...Det skulle ikke bli mindre denne
dagen..
Ved
hver "milepæl er det satt opp skilt. 
Vanskelig
terreng uten kart
Og
Stavassdalen ligger vel frempå her en plass.
En sliten vandrer.
Wirene
på denne broen hadde ikke blitt godkjent for bruk offshore.. De var rustne
:)