9 dager fra Kongsmo - Mosjøen

Dag 1  2  3   4   5  6  7  8  9

Elgviddvann, Breivasstinden, Bjørnstokken, Tettingfjellet samt Breivatnan 2 til 6 Aug 06

Bakdelen med den typer tur vi gjorde da - var at vi fikk lite tid til fisking - det hadde vært dager da vi hadde ligget ved gode fiskevann men ikke hatt overskudd til å fiske særlig mye - selv om vi også den gangen fikk litt.

Denne gangen skulle vi ha en ren fisketur, og målet var klart. Vi skulle gå opp Feitskardet fra Stavassgården og benytte dagene godt i det området vi kom inn i.

Bilen parkeres ved Stavassdalen og en annen parkeres ved Gåsvatnet - der vi planlegger å komme ned.

Broa er blitt byttet siden sist jeg var her på tur med storsekken på ryggen! (vi har vært her noen ganger senere også - men ikke med storsekk)

I starten er det bra sti, men etter hvert kommer vi inn litt skog. Det er ingen tydelig sti oppover her.

Lite vann i elvene heldigvis!

Foto må tas. Første pust i bakken ved Feitskardelva. Terrenget åpner seg mer og mer og det er lettere å gå. Ikke minst mer givende enn kratt og myr.

Sindre er i bedre form enn meg, og jeg er noe sinke grunnet foten også. Uvante er vi med tunge sekker, så det går vel trått oppover her. Det er overskyet, men fin temperatur å gå i og vi ser frem til turen. Det blir bare for sjelden.

Jeg traff en gang en kar på fjellet ved Elgviddevann som fortalte meg omtrent hvordan man burde gå for lettest å komme seg opp Feitskardet. Tipset gikk på å krysse opp "ved høyde 700 m". Jeg hadde ikke helt blitt klok på dette rådet, men så snart at det var åpenbart siden en ganske skarp rygg går opp fra Feitskardvatnet til over 700 m. Her er det greit å krysse opp og følge høydene opp mot 980 - som er høyeste (laveste)punkt i Feitskardet.

Vi går altså ikke via Feitskardvatnet

Vi tar en pustepause ved 720 meter og ser ned første delen av Feitskardet..

Ikke lenge etter er vi underveis igjen- med litt Gjendekjeks innabords går alt så mye bedre! det kommer en lite skur som kjøler oss ned - ganske behagelig egentlig.

Mot Kvitfjellet og Feitskardvatnet

Vi setter kursen mot den siste delen av skardet - snøfonnen som ligger over et lag med blåis.

Vi når toppen av skardet  - på 980 meter, 4 timer etter oppstart. Greit nok altså - for en gammal skrott - med tung sekk på ryggen - med 2 pils i - for anledningen!

Sindre ser at jeg tar bilde og som vanlig strekker han litt på seg etter at -

han har stablet -

...denne steinen oppå de 3 små. Sterk er man jo!

Et goldt og øde landskap - er det liv i vatna mon tro?

Vi tar oss ei skive her oppe på toppen av skardet.  Jeg spiser min skive med kokte egg på, og blir mobbet av Sindre for det - så alt er ved det gamle!

For et nydelig område vi har foran oss - og varslene for de neste dagene er helt OK.

Hmm - her skulle man hatt med skiene - mange fine renner å kjøre i :)

Ajj - for en morgen!

Vi bruker Sindre sitt telt på denne "ekspedisjonen". Han har kjøpt seg et likedan telt som jeg har - et TNF VE-25. Skikkelig bomberom på tur dette!

Det er et flott terreng å gå i dette - flatt som et stuegolv føles det som - i forhold til mye av de andre turene vi har hatt.

Jeg stortrives i dette landskapet, borte fra mygg, skog og kratt. En del av turen er å ta bilder - og Sindre må av og til stikke bort og være fotomotiv...

"Kan du ikke stikke bort på den steinen - skal jeg ta bilde av deg med fiskestanga!"

Førr ett mas..

Uhm - spennende -

Et lite vann på størrelse med et middels husbankhus - en fisk som fort blir til fler. Feite ørreter på 3-4 hekto.

Vi har gått hele dagen og er egentlig vel fornøyd med turen så langt. Vi har teltet i vannkanten på et veldig grunt vann - på et sted som man ikke kunne forvente at det var noe særlig fisk. Det var eneste stedet med en noenlunde bra teltplass og "kjøleskap" (snø for oppbevaring av fangsten). Det vaker veldig - men tydeligvis bare småfisk så langt vi kan se.

Vi er egentlig vel fornøyde med turen så langt. Vi har fylt mye i sekkene og enda mer i magen. Alle måltid fisk - unntatt frokosten, kokt eller stekt. Vi er ganske så slitne og Sindre (og jeg!)er noe varm etter en varm dag i fjellet med litt tung gange. Sindre er vel litt uforstående til at jeg har lurt han med til dette vannet - men jeg har vært her før, og hatt et napp som jeg aldri helt glemmer. Sånn er det vel ofte?

Vi har altså gitt opp å få noe skikkelig fisk for kvelden, men før vi legger oss (det begynner å skjømmes) stiller jeg meg opp på en knaus og kaster utover den grunne vannet. Det er ikke mye over meteren dypt. Plutselig hugger det til med et skikkelig napp. Jeg kjenner at dette er en større fisk, uten helt å skjønne hvor stor den er, før det raser ut med snøre. jeg strammer bremsen og får etter hvert Sindre til å hjelpe meg med å få den inn. Han var lettbødd! Plutselig ble det liv i leiren!

Fisken hang bare såvidt i og løsnet med en gang vi fikk den på land - en flott fisk på rundt kiloen. Vi har ikke med oss håv, og teknikken er ikke helt patent her i farta! Ivrig ja...

Sindre får nå blod på tann og finner frem fiskestanga. Med sandalene stiller han seg utpå en stein i vannet og kaster. Han setter fast og sliter, men gjør et nytt forsøk. Her skal det fiskes!

Ikke lenge etter hugger det til hos han også - skikkelig rugg landes - og jeg får oppleve en skikkelig sandaldans denne fine kveldsstunden. Akkurat den vil jeg aldri glemme, og det er vel det bildet som var mest minneverdig fra denne turen for meg. En glad mann som hopper på en stein i sandalene med en fisk på nesten en halvmeter i handa:)

Hans fisk ligger til høyre her - større enn min - og det var vel verdt det. Det er stunder som dette som gjør det til en opplevelse å være på tur - vel verdt slitet og mange timer med kasting!

Det er godt å hive av seg skoene etter en lang dag trasking. Jeg går med et par lave fjellsko denne gangen. Jeg og Sindre har som prinsipp at vi aldri tar av oss skoene når vi passerer bekker og elver. Det er i hvert fall veldig sjelden det skjer. Derfor er det en fordel å ha høyt skaft på skoa - eller gamasjer. Men det bruker ikke noen av oss. Derfor er det av og til tendenser til å være blaut - helt unødvendig, men prinsipper må man ha!

Deilig å strekke på tærne..

Like mye som at man spiser et veldig godt måltid, så lever man litt ekstra av slike herremåltid når man tenker på dem når vinteren kommer.

 Sånn var det - å sitte på sommerkvelden i vindstilla på en stein og spise feit fjellørret. Pils ha vi vel også - avkjølt i snøfonna. Det enkle er ofte det beste - osv. :)

Ved ett av Måsskardvatnan

Vi forflytter oss nedover i mot Elgviddvannet. Det er litt småkupert nedover her - i forhold til det flate landskapet vi føler vi har har gått i nedover.

Litt innblikk i terrenget ned mot Elgviddavannet fra Måsskardvatn området

Undertegnede med Grunnvasstinden i bakgrunnen.

En litt snodig foss dette - lett å krysse denne elva vel? frister med en dusj her en gang!

To fotomotiver etter en kald dukkert.

Vi har bare flyttet leiren noen få kilometer denne varme sommerdagen, så det er mye igjen av dagen når vi camper. Vi bestemmer oss for å utforske området oppover mot Saervejaellan Åarjelguevtele. Så under her ligger noen bilder i fra dette flotte området av villmarka. Dette er virkelig Lomsdalselvas kilder!

Teltet stratetgisk plassert i forhold til "kjøleskapet" - til høyre :)

Elven renner slakt nedover mot Elgviddevannet, i små stryk. Disse småbekkene kan nok være store i vårløsninga - og vanskelig å krysse.

Vi tar oss et godt sveip i dette området - jeg tar meg en tur over mot noen vann vi passerte i fjor - uten navn.

Et av mange navnløse navn - dette bildet er satt sammen av 3 bilder på høykant. Hva er speilbilde, vann og fjell.

Det er nok ikke hver dag det er så flott oppå dette høyfjellsområdet.

Nok en av disse lumre sommerdagene. Varmt og flott. Sindre med den blå koppen sin slukker tørsten fra en bekk.

Lettere henslengt med fiskestanga på en trapp ved et dypt fjellvann.

Hmm.. spennende...

Jo - den helgelandske naturen er raus med oss på denne turen!

Det er ikke så mye å fortelle om disse late dagene. I stedet for at man blir sliten av lange traskardager, samler man energi og er ikke sliten i det hele tatt når dagen er over. Jeg er i grunnen en veldig lat person, så dette passer meg veldig godt.

Men jeg må innrømme at jeg ofte titter vel og lenge bort mot fjelltoppene rundt oss. Noen har jeg vært på, men andre har jeg ikke vært på. Langskardnasen, Kvitfjellet, Måsskardtinden osv vinker til meg av og til. De er ikke så langt unna. Men - de drar ingen steder disse fjellene - så kanskje neste år?

Lunch-pause. Sindre bestyrer fiskefangsten og finner et kjøleskap i nærheten.

Vi fikk kun fisk av bra kvalitet på turen.

Kokt - med potetmos denne gangen. Vi har med eddik og Laurbærblad. Snadder...

Som perler på en snor ligger fiskevatna i dette området - men hvor er stor fisken?

Vi må bare gå ned - mot mygg og kratt og skog - alt har en ende!

I området der dette bildet er tatt er det en stor grotte som elva renner inn i. Om man er i dette området når elvene er store vil man se elva komme ut midt i fjellsiden - ned mot Biijiejaevrie.

Man ser denne elva som en bekk på dette bildet... kommer rett ut av fjellsiden

En fordel med å komme ned i lavereliggende områder er at vi kan ha bål! Ojj kor vi lager bål og røyk! Nå er det slutt på den lille knerten med konjakk på kveldene også, så nå må vi lage morroa selv :)

I motlys blir ikke bildene bra - men lærer man noen gang dette?

Så er det bare parademarsjen ut - Gåsvatnet dukker opp.

Det er bare så sykt varmt denne dagen! Vi er oppe tidlig og trasker avgårde ved godt mot - nei - gis oss heller 0° og sludd!

Sindre kommer seg over uten å bli blaut - det gjør ikke jeg :)

Myrene bortover ved Gåsvatnet er fullstendig ødelagt av ATV kjøring

Men det er vel fremskrittet?

Vi får mye kjøring for å hente bilen ved Stavassgården. Neste gang skal vi ordne oss annerledes når det gjelder transporten.

På kvelden hadde vi mimrekveld med litt skarp drikke og god mat