En fin liten tur fra Tosen - Holmvassdal ned til Tosdalen

TilbakeGjestebok   Alle sidene   


Ruter og profiler Andre turer her i nærheten
Distansen er noe over 3 mil. Ikke den lange ekspedisjonen, men allikevel en liten lufte tur til et område som jeg ikke har vært i før

9 dager fra Kongsmo - Mosjøen

Dag 1  2  3   4   5  6  7  8  9

 

Mosvasstinden, Kjerringtinden, Kvannlitinden,  Middagstinden 2 Juni 05

Kjelviktinden, Bindals høyeste fjell 30/8 2006

 
Onsdag den 1 Juli 2009
Endelig på klarer jeg  rydde plass i kalenderen og ser frem til en lengre tur i de flotte områdene nord for Tosenvegen. Late dager har det vært nok av, og noe tid er blitt brukt på tomten også, men mest er det blitt farting hit og dit

Bilen parkerer jeg ved innkjøringen til Gåsvatnet (Bildekvaliteten blir bedre!)

Planen er å være til fjells noen dager og jeg har ganske åpne planer om kanskje å komme meg ned til Åbygda i Bindal, eller kanskje E6. Jeg vil ta det som det kommer  - det er sånn jeg liker det best.

 

Som man kanskje har lagt merke til går det en skogsbilvei ned mot elva her, og her er det en stor og god bro over elva som kommer ned fra tjønnene man passerer ved Tosenfjellet.

Jeg følger skogsbilveien så langt den går, før jeg følger en vag sti innover mot "Fjellryggen" som leder bort mot Holmvassdalen

Det er ymse sort av landskap her. Noe kalkholdig fjell har laget dype furer i landskapet - typisk også for Gåsvatnet og Jordbrudalen.

Det har vært tørt og varmt lenge og værvarselene er veldig gode. Litt for varmt kanskje

 

 

Jeg ser meg tilbake -

 

 

 

 

....endelig åpner landskapet seg..

 

 

 

 

Dette landskapet med forvridde furutrær og uttørkede furustokker innimellom må være flott til skiturer for de som ikke liker oppoverbakker!

Det blir etterhvert litt mer skog igjen, men jeg mener selv jeg holder et ganske ok tempo. Hadde det bare ikke vært så infernalsk mye klegg og blinding! Kleggen gir et lite forvarsel før den biter, siden den står og venter litt, mens blindingen, som er mindre og har grønne vinger eller noe slikt, biter med en gang den lander! Det føles i grunnen slik.

Men jeg har valgt det selv. Heldigvis har jeg pakket med masse myggmiddel og mygghatt, som blir brukt mye på denne turen. Jeg skal prøve å ikke nevne de nevnte krekene noe mer på denne siden, men det fikk nok opmerksomhet under veis. Nei - gi meg heller høstens svale bris!

 

Det er et enormt fugleliv i disse skogene, og jeg passerer en del reir fra fugler som jeg ikke kjenner så veldig godt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Panorama

Jeg har her vært underveis i ca 2 timer - nydeig utsikt mot dalføret (som de fleste forbinder med en utrolig kjedelig E-6)

 

 

Panorama

Hvilken flott badekulp!

Alltid - når vinteren kommer så forundrer man seg over at man ikke tok seg tid til å kaste klærne og hoppe uti slike lunkne bakker på varme sommerdagen. Men man har jo glemt at det svirrer med mygg, at man kanskje akkurat da er litt sulten og har et mål i sikte, at man ikke vil vaske av seg alle kjemikaliene man har smurt på seg for å unngå solbrenthet og klegg! Noe skal man alltid ha å klage på :)

 

Broa over Holmvasselva. jeg la ikke merke til noen stier eller lignende til denne broa, så den er nok ikke så mye i bruk tenker jeg.

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette området er nettopp blitt vernet og består av mye forskjellig skogstyper. Man finner mye informasjon om dette på nettet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg finner meg en teltplass inni skogen ved et lite vann ...

 

.. og ....

 

 

 

 

 

 

 

 

ikke lenge etter er middagen sikret. (6 kast med 2 napp og 4 faste fisk)

 

 

Jeg må innrømme det at jeg måtte rømme innendørs etter en stund den kvelden her. Jeg sier ikke hvorfor, men det sier seg vel selv :)

 

 

Torsdag den 2 Juli 2009

Neste morgen prøver jeg et nytt knep på å jage udyrene, men det hjalp ikke så mye.

Desto bedre var det at det var en liten sørøstlig bris som gjorde at det var litt mer værandes ute. Den svale brisen gjør det fristende med en dukkert. Det er skikkelig varmt i vannet - utrolig deilig.

 

 

 

Hvor skal mine to friske ben sette kursen i dag?

Alltid når jeg snører skoene for en ny vandringsdag lurer jeg på hvor jeg kan være når jeg skal ta dem av igjen neste gang! Dette er litt av fordelen med å være alene på tur - få planer og kun seg selv å ta hensyn til.

Planen er å gå oppover dalføret mot Store Holmvatnet, men etter som vinden løyer får jeg det mer og mer for meg at jeg vil OPP - OPP i høyden!

Krattet langs med Lille Holmvatnet er tett som - kratt, og jeg ser frem til å komme til åpnere landskap. Mygghatten må på, og jeg må riktig slite meg i gjennom det tette bjørkekrattet..

 

 

Endelig åpner terrenget seg litt mer..

 

 

 

 

 

 

Panorama

 

 

 

 

For et nydelig landskap  gå i. Heller dette - en liten motbakke, enn tett skog!

 

 

 

 

'

 

 

 

....og drikkekoppen brukes flittig!

 

 

 

 

 

3 selvportretter på rappen - så har jeg tatt det denne turen også :)

 

Terrenget åpner seg opp. Alle samiske navn i området viser at dette har vært - og fortsatt er - et kjerneområde for samene. Det er ikke så mange spor etter de gamle, men ett sted ser jeg noe som kan se ut som et gammelt samisk kåteplass.

 

Panorama

 

 

 

 

 

Panorama

 

 

 

 

 

 

Selv om terrenget er flatt er det et par steder litt småkupert. Jeg finner ut at jeg skal følge bekken ned mot vannet - og gjør det. Et par bilder fra denne vandringen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her har det vært folk før - og veden er lagt klar under en stein.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Panorama

 

 

 

 

 

Samene har en hytte her oppe som de bruker i forbindelse med den tradisjonelle reindriften.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En alternativ teltplass! Jeg funderer på å campe ved denne nydelige stranden.

Jeg har pr nå ikke noen god plan for turen videre. Jeg har løse planer om å gå ned mot Store Holmvatnet, men har ikke klart å bestemme meg enda..

 

 

 

Jeg tar meg en god pause her nede ved stranden. Nydelig snyhvit sand - og noe av det er jo nettopp snø! Temperaturen er stekende varmt, og det er lite innsekt.

 

 

 

 

 

 

 

I rake motsetning er stranden på motsatt side - opp mot fjellryggen som er så kupert i mellom Kjerringtinden og Kvannlitinden. Dette er skikkelige steinblokker. Jeg husker så veldig godt hvordan det var å traske på denne ryggen på ski for noen år siden!

 

 

 

 

Panorama

 

 

 

 

Det var et eventyrlig fiske ved dette fjellvannet også.

Også en pen fisk. Helt blank - nesten som en sjøørret.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er den største kubben jeg fikk på turen.

 

Jeg vet ikke hvor stor disse fiskene var, men flotte var de!

 

Det begynner å dra ut på ettermiddagen nå, og jeg ser stadig etter en teltplass, uten å se noe sted som passer for mine kriterier. Det ender med at jeg forlater Namnløsa for denne gangen og går litt inn i dalføret ved elva som går ned mot St Holmvatnet. Her finner jeg en tue som er slett som jeg kan slå opp mitt lille krypinn.

 

 

 

 

 

 

 

Kjemikalier på tur er ikke så dumt!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg får akkurat kontakt med Lill denne kvelden og forteller om ymse planer jeg har. Blant annet lurer jeg på å gå ned mot E-6, eller videre sørover, uten å  kommer til en konklusjon.

Plutselig er jeg helt fri for batteri på telefonen! Og for en gangs skyld har jeg ikke med reservebatteri! Jeg innser at jeg må gå ned neste dag - rett og slett for å unngå at de hjemme skulle begynne å lure på hva jeg styrte med.

Det blir siste gang jeg tar kontakt oppi fjellheimen og forandrer de planene jeg har!


Fredag den 3 Juli 2009

Vel - på morningen har jeg ingen klar plan, men jeg fundere på å ta en tur opp til Jienniemessdurrienjavrie, som er et fjellvann opp i mot Kvannlitinden. Jeg og Sindre passerte dette på oversiden for ett år siden snart.

 

 

 

 

 

 

 

Det er litt av noen snøfonner oppover her!

 

 

 

Jeg har gruet meg litt for motbakkene oppover her, men slitet er fort glemt. Det er så rart med det. Selv om formen er elendig går det ganske bra når man først er kommet i gang..

 

 

 

 

Oj - her var det full vinter jo! Men våren er som man ser i anmarsj..

 

 

  

 

Vinterlige forhold

 

Jeg går bort til vannet - over isen - og fyller drikkeflasken før jeg lusker videre. Planen er nå klar - jeg skal bort til Kvannlitinden og gå ned mot Tosdalen! Denne turen ser jeg frem til..

 

Toppen skimtes i det fjerne

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det ligger en del skyer inn over Middagstinden og så videre. Jeg har tatt bilder her før, og det er vel ikke så mye spennende å berette om i fra denne toppen. Ikke annet enn en klegg som har fulgt meg hele veien opp på fjellet uten å få sin velfortjente javs!

 

 

 

 

 

 

 

Pustepause - jeg nyter den flotte dagen!

 

Sist jeg var her gikk jeg bortover her på ski. Det var full vinter og jeg hadde en ganske lang skitur bak meg da jeg gikk bortover her. Det var den gangen jeg hadde den uforglemmelige spaserturen i gjennom Tosentunellen!

Det skal jeg ikke denne gangen!

Storfjelltjønna - denne står i fare for å demmes opp

 

Litt av en snøbroa over denne elva

 

Selv om det blir en lite omvei tar jeg turen via dette vannet og prøver fisket. Jeg sliter en spinner her. Det ser veldig grunt ut, så det spørs om det er fisketomt. Jeg gjør klar til noe mat.

 

 

Ved bredden på andre siden står en stang og som har en ledning på seg. Det er vel en slags vannmengdemåling.

Mens jeg sitter her ved dette vannet og venter på at maten skal bli klar kommer et lite helikopter durende over fjellet rett over hodet på meg. Det er på vei innover mot fjellene her, og det er vel i forbindelse med kraftanlegget at folk er her oppe. Eller reinsdrifta kanskje.

 

 

Jeg har snakket med kjentfolk så jeg vet det er farandes ned her. Det hadde sikkert vært mulig å gått andre ruter enn det jeg gikk om det er tørt og fint, men denne gangen, med storsek og i ukjent terreng tar jeg den ruten som jeg har planlagt. Det betyr at jeg går rundt og forbi fossene ned mot Tosdalen, før jeg drier ned mot dalføret.

Dette bildet er en del av panoramaet under.

 

 

 

 

 

 

Panorama

 

 

 

Jeg legger ut detaljerte bilder i fra denne nedfarten for de som kunne ha lysst til å se det.

Tjønnene ved Keilåtinden

 

 

 

 

 


Ved Tosdalen - fossene ned - noen små - noen store.

Det er ikke så mye å berette om fra denne vandringen ned til denne frodige dalen. Det må være utrolig flott her om høsten. Mye farger kombinert med fossefall og mose og kratt. Bildene taler for seg tror jeg - en fin plass på en fin dag :)


 

Elva ved husene

 

Jeg finner ingen god sti i fra dette området oppe ved fossene og ned mot husene. Det er en del kratt, og et par store bekker som må krysses. Jeg orker ikke å ta av skoene og går bare fort over og unngår allikevel å bli skikkelig blaut.

Men ved husene kommer jeg til en  elv som er ganske stri. Jeg ser at de har gjort klart stokker for å bygge bro over her, og det kan sikkert trengs. Her blir jeg skikkelig våt på bena!

 

 

 

 

 

Gårdens påpassere passer på og er nok ikke vant med at det kommer folk ned fjellet...

 

 

 

 

 

 

Jeg går fort forbi husene og er veldig spent når jeg nærmer meg vannet. Det er ikke tegn til sti langs med vannet her, men jeg ser i kartet og på GPS’en at det er markert en sti langs med her. Det er ikke annet å gjøre enn å sette i gang å traske. Litt opp i krattet blir jeg var at det er folk i nærheten!Makan til flaks – her kommer eierne akkurat når jeg kunne trenge skyss.

Jeg karrer meg ned igjen og kommer i prat. De er en hel familie på tur inn hit til denne idylliske plassen. Vi prater om løst og fast på båtturen over vannet og han forteller om eventyrlige fisketurer opp til Namnlausa i ”Gamle dager”. Det kunne være varierende med fisk før, slik det er i dag

NB: Om man skal ferdes langs med dette vannet må man på en plass holde seg helt nede i vannskorpa. Om det er mye vann kan man risikere å måtte vade her, men det er ikke farbart oppover her.

Det er bygd en flott ATV vei her og når jeg begynner å nærme meg veien og tunellen, finner jeg meg en badeplass og får tatt en skikkelig god dukkert.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når jeg kommer til veien er jeg kjempeheldig og får skyss med en eneste gang her også – av en Sømnaværing som skal inn til E-6 en tur! Råflaks!

 

Jeg får låne telefonen og får greie på at de hadde vært bekymret for meg hjemme. Jeg lover at jeg aldri mer skal ringe hjem når jeg er på tur!

 

 

 

 

 

 

 


Tilbake   Alle sidene    Gjestebok